1. Kongebok 21,4
2 Akab sa til Nabot: "La meg få vingården din til å bruke som en grønnsakshage, fordi den er nær mitt palass. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller hvis du foretrekker det, vil jeg betale deg verdien i sølv."
3 Men Nabot sa til Akab: "Herren forby at jeg skulle gi deg arven fra mine forfedre."
Så gikk Akab hjem, mutt og sint fordi Nabot fra Jisreel hadde sagt: "Jeg vil ikke gi deg arven fra mine forfedre." Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
5 Hans kone Jesabel kom inn og spurte: "Hvorfor er du så opprørt? Hvorfor vil du ikke spise?"
6 Han svarte: "Fordi jeg snakket med Nabot fra Jisreel og ba ham selge meg vingården sin, eller bytte den hvis han foretrakk det. Men han svarte: 'Jeg vil ikke gi deg vingården min.'"
Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.
Sammenlign
- ÅB
- Så gikk Akab hjem mismodig og harm for det svar jisre'elitten Nabot hadde gitt ham da han sa: Jeg vil ikke gi deg min fedrene arv. Og han la seg på sin seng og vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
- OTB
- Så gikk Akab hjem, mutt og sint fordi Nabot fra Jisreel hadde sagt: "Jeg vil ikke gi deg arven fra mine forfedre." Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
- B1930
- Så gikk Akab hjem mismodig og harm for det svar jisre'elitten Nabot hadde gitt ham da han sa: Jeg vil ikke gi dig min fedrene arv. Og han la sig på sin seng og vendte ansiktet bort og vilde ikke ete.
- BSB
- So Ahab went to his palace, sullen and angry because Naboth the Jezreelite had told him, “I will not give you the inheritance of my fathers.” He lay down on his bed, turned his face away, and refused to eat.
- KJV
- And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him: for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
- WEB
- Ahab came into his house sullen and angry because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him, for he had said, “I will not give you the inheritance of my fathers.” He laid himself down on his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
- ASV
- And Ahab came into his house heavy and displeased because of the word which Naboth the Jezreelite had spoken to him; for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he laid him down upon his bed, and turned away his face, and would eat no bread.
- DARBY
- And Ahab came into his house sullen and vexed because of the word that Naboth the Jizreelite had spoken to him; for he had said, I will not give thee the inheritance of my fathers. And he lay down on his bed, and turned away his face, and ate no bread.
- BLB
- And Ahab went into his house sullen and angry because of the word that Naboth the Jezreelite had spoken to him. For he had said, “I will not give to you the inheritance of my fathers.” And he lay down on his bed, and he turned away his face and would not eat food.
Studienotater (Tyndale)
Grunntekst og ordstudie
Kryssreferanser
1. Kongebok 20,43
Så dro Israels konge tilbake til sitt hus, mutt og sint, og kom til Samaria.
Les i sammenhengJakob 1,14
men hver person blir fristet når de blir dratt bort og lokket av sitt eget onde begjær.
Les i sammenhengJob 5,2
For irritasjon dreper dåren,
Les i sammenheng
Og sjalusi bringer død til den naive.Habakkuk 2,9–12
Ve ham som oppnår urettferdig vinning for sitt hus,
Les i sammenheng
For å sette sitt rede høyt,
For å unnslippe fra katastrofens rekkevidde!1. Kongebok 21,3
Men Nabot sa til Akab: "Herren forby at jeg skulle gi deg arven fra mine forfedre."
Les i sammenhengJona 4,9
Men Gud sa til Jona: «Er det rett av deg å være sint på grunn av planten?» «Det er det,» svarte han. «Jeg er så sint at jeg kunne dø.»
Les i sammenhengForkynneren 6,9
Bedre er det øynene ser enn det begjæret flakker etter. Også dette er tomhet, et jag etter vind.
Les i sammenhengJesaja 57,20–21
Men de ugudelige er som det opprørte hav, som ikke kan hvile, hvis vann kaster opp gjørme og skitt.
Les i sammenheng