Kjærlighet til andre

¹ Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg som en lydende malm eller en klingende bjelle.

² Om jeg har profetisk gave, forstår alle mysterier og all kunnskap, og om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting.

³ Og om jeg gir bort alt jeg eier til veldedighet, og om jeg overgir min kropp så jeg kan rose meg, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingenting.

⁴ Kjærligheten er tålmodig, er velvillig; den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

⁵ Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget; den blir ikke oppbrakt, gjemmer ikke på det onde,

⁶ Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannheten;

⁷ Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.

¹⁴ Vi vet at vi har gått over fra døden til livet, fordi vi elsker våre brødre og søstre. Den som ikke elsker, forblir i døden.

¹⁵ Enhver som hater sin bror eller søster er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv i seg.

¹⁶ Vi forstår kjærlighet ved dette, at Han ga sitt liv for oss; og vi burde gi våre liv for våre brødre og søstre.

¹⁷ Men den som har materielle eiendeler og ser sin bror eller søster i nød, og lukker sitt hjerte for dem, hvordan kan Guds kjærlighet bli i ham?

¹⁸ Små barn, la oss ikke elske med ord eller tale, men med handlinger og i sannhet.

¹⁹ Ved dette skal vi vite at vi er av sannheten, og skal berolige våre hjerter for Ham,

²⁰ at hvis våre hjerter fordømmer oss, er Gud større enn våre hjerter, og Han vet alle ting.

Fremfor alt, ha en inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærlighet dekker over en mengde synder.

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av all din makt.

¹⁹ Jeg kaller himmelen og jorden til vitne mot deg i dag at jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelser og forbannelser. Velg nå livet, så du og dine etterkommere kan leve

²⁰ ved å elske Herren din Gud, lytte til Hans røst, og holde fast ved Ham. For Herren er ditt liv, og Han vil gi deg mange år i landet Han sverget å gi til dine fedre, Abraham, Isak, og Jakob.

Hvis dere virkelig holder den kongelige loven som finnes i Skriften, "Elsk din neste som deg selv," gjør dere det godt.

Så ta dere nøye i akt for å elske Herren deres Gud.

¹⁷ Ikke hat din landsmann i ditt hjerte. Irettesett din nabo åpent, så du ikke deler hans skyld.

¹⁸ Ikke hevn deg eller bær nag mot noen blant ditt folk, men elsk din neste som deg selv. Jeg er Herren.

¹ Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan søke ham med deg?

² Min elskede har gått ned til sin hage, til bedene med balsam, for å gjete sin flokk i hagene og samle liljer.

³ Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører meg, han som gjeter sin flokk blant liljene.

⁴ Du er like fortryllende som Tirsa, min kjære, like vakker som Jerusalem, like majestetisk som en hær med bannere.

⁵ Vend dine øyne bort fra meg, for de har overveldet meg; ditt hår er som en flokk geiter som har kommet ned fra Gilead.

⁶ Dine tenner er som en flokk sauer som har kommet opp fra vasken, alle bærer tvillinger, og ikke én blant dem har mistet sine lam.

¹ Om du bare var som en bror for meg, Som ble ammet av min mor. Om jeg fant deg utendørs, ville jeg kysse deg; Ingen ville se ned på meg.

² Jeg ville lede deg og bringe deg Inn i min mors hus, hun som pleide å lære meg; Jeg ville gi deg krydret vin å drikke Fra saften av mine granatepler.

³ Hans venstre hånd støtter mitt hode, Og hans høyre hånd holder meg nær.

⁴ Jeg ber dere, Jerusalems døtre, Vekk ikke eller rør opp kjærligheten Før den selv vil.

⁵ Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen Lent på sin elskede?” “Under epletreet vekket jeg deg; Der gikk din mor i fødselsveer med deg, Der var hun i fødselsveer og fødte deg.

⁶ Sett meg som et segl på ditt hjerte, Som et segl på din arm. For kjærlighet er like sterk som døden, Lidenskap like ubøyelig som graven; Dens flammer er ildens flammer, En guddommelig flamme.

Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, Heller ikke kan elver oversvømme den; Om en mann ga alle sine hus' rikdommer for kjærlighet, Ville det bli fullstendig foraktet.

¹ Bli etterlignere av Gud, derfor, som høyt elskede barn;

² og vandre i kjærlighetens vei, slik som Kristus elsket dere og ga seg selv for oss som en velluktende offergave og et offer til Gud.

¹³ Dere, mine brødre og søstre, ble kalt til å være fri. Men bruk ikke friheten som en anledning for kjødet; tjen heller hverandre i kjærlighet.

¹⁴ For hele loven er oppfylt i ett bud: "Elsk din neste som deg selv."

³⁴ Et nytt bud gir jeg dere: Elsk hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.

³⁵ Det er ved dette, derfor, at alle vil vite at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre."

¹² For dette er mitt bud: at dere elsker hverandre slik jeg har elsket dere.

¹³ Det finnes ingen større kjærlighet enn dette: å gi sitt liv for sine venner.

⁸ La ingen gjeld være utestående, bortsett fra den vedvarende gjelden å elske hverandre; for den som elsker andre har oppfylt loven.

⁹ Budene, "Du skal ikke drive hor," "Du skal ikke myrde," "Du skal ikke stjele," "Du skal ikke begjære," og ethvert annet bud, er oppsummert i dette ordet: "Elsk din neste som deg selv."

¹⁰ Kjærlighet gjør ingen skade mot en neste; derfor er kjærlighet oppfyllelsen av loven.

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Sørg for at alt dere gjør, gjøres i kjærlighet.

¹⁰ Ved dette er Guds barn og djevelens barn åpenbare: enhver som ikke praktiserer rettferdighet er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror eller søster.

¹¹ For dette er budskapet dere har hørt helt fra starten: at vi skal elske hverandre;

¹² ikke som Kain, som tilhørte den onde og drepte sin bror. Og hvorfor drepte han ham? Fordi hans egne handlinger var onde, mens hans brors var rettferdige.

⁷ Kjære venner, la oss elske hverandre, for kjærligheten er fra Gud; og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.

⁸ Den som ikke elsker, har ikke lært Gud å kjenne, for Gud er kjærlighet.

Stående bak Ham ved Hans føtter gråt hun, og begynte å fukte Hans føtter med sine tårer. Så tørket hun dem med sitt hår, kysset dem, og helte parfyme på dem.

³ For jeg kunne ønske at jeg selv var forbannet og skilt fra Kristus for mine brødres skyld, mine slektninger etter kjødet,

⁴ som er israelitter. Deres er barnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, tempeltjenesten og løftene.

¹ Etter at han hadde sluttet å tale med Saul, ble Jonatan dypt knyttet til David, slik at Jonatan var hengiven til ham; som til sin egen sjel.

² Saul tok ham den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus.

³ Da inngikk Jonatan en pakt med David, og han var hengiven til ham; som til sin egen sjel.

Jakob var forelsket i Rakel og sa: «Jeg vil tjene deg i syv år for din yngre datter Rakel.»

²⁹ Da han så seg rundt og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, spurte han: «Er dette deres yngste bror, som dere fortalte meg om?» Og han sa: «Må Gud være nådig mot deg, min sønn.»

³⁰ Dypt rørt ved synet av sin bror, skyndte Josef seg ut og søkte et sted å gråte. Han gikk inn i sitt private kammer og gråt der.

Så jeg kjøpte henne for femten sekel sølv og en homer og en lethek bygg.

Maria tok en pund meget kostbar parfyme laget av ren nardus, salvet Jesu føtter og tørket dem med sitt hår. Huset ble fylt med duften av parfymen.

Før påskefesten visste Jesus at hans time var kommet til å forlate denne verden og gå til Faderen. Etter å ha elsket sine egne som var i verden, elsket han dem til det siste.

⁶ Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon, kjent som spedalsk,

⁷ kom en kvinne til ham med en alabastkrukke med meget kostbar parfyme, og hun helte den over hodet hans mens han lå til bords.

Mens Jesus var i Betania, til bords i huset til Simon den spedalske, kom en kvinne med en alabastkrukke med meget kostbar salve, laget av ren nardus. Hun brøt krukken og helte salven over hodet hans.

Men Rut svarte: “Ikke tving meg til å forlate deg eller til å vende tilbake fra å følge deg. Hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk skal være mitt folk, og din Gud min Gud.

For ut av mye nød og hjertesorg skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for å forårsake dere sorg, men slik at dere kunne forstå den kjærligheten jeg har spesielt for dere.

¹¹ Vår munn har talt fritt til dere, korintere, vårt hjerte er vidåpent.

¹² Det er ikke oss som begrenser dere, men heller deres egne følelser som begrenser dere.

¹³ Nå på samme måte i bytte—jeg taler som til barn—åpne også deres hjerter vidt.

De gråt alle mens de omfavnet Paulus og kysset ham gjentatte ganger.

Isak førte henne inn i teltet til sin mor Sara, og han giftet seg med Rebekka. Hun ble hans kone, og han elsket henne; og Isak ble trøstet etter sin mors død.

Jesus hadde en dyp hengivenhet for Marta, hennes søster, og Lasarus.

⁸ Derfor, selv om jeg har nok tillit i Kristus til å befale deg å gjøre det som er rett,

⁹ foretrekker jeg likevel for kjærlighetens skyld å appellere til deg—som en som Paulus, en gammel mann og nå også en fange for Kristus Jesus—

¹⁰ Jeg appellerer til deg for min sønn Onesimus, som jeg har fått i min fangenskap.

Jeg kjenner dine gjerninger, din kjærlighet og tro, din tjeneste og utholdenhet, og at dine siste gjerninger er større enn de første.

Jeg skriver ikke disse tingene for å gjøre dere skamfulle, men for å gi dere råd som mine elskede barn.

Nå elsket Mikal, Sauls datter, David. Da de fortalte Saul, var saken til behag for ham.