Salmene 102

En bønn av den plaget når han er svak og utøser sin klage for Herren.

¹ Hør min bønn, Herre!
Og la mitt rop om hjelp komme til deg. ² Skjul ikke ditt ansikt for meg på min nødens dag;
Bøy ditt øre til meg;
På den dagen jeg roper, svar meg raskt. ³ For mine dager har forsvunnet som røyk,
Og mine ben føles svidd som i en ildsted. ⁴ Mitt hjerte er slått og visnet som gress,
Ja, jeg glemmer å spise mitt brød. ⁵ På grunn av min intense stønning,
Henger mine ben fast ved mitt kjøtt. ⁶ Jeg er som en pelikan i ørkenen;
Jeg har blitt som en ugle blant ruinene. ⁷ Jeg ligger våken,
Jeg er som en ensom fugl på et hustak. ⁸ Mine fiender har hånet meg hele dagen;
De som håner meg bruker mitt navn som en forbannelse. ⁹ For jeg har spist aske som om det var brød,
Og blandet min drikk med tårer ¹⁰ På grunn av din harme og din vrede;
For du har plukket meg opp og kastet meg bort. ¹¹ Mine dager er som en forlenget skygge,
Og jeg visner bort som gress. ¹² Men du, Herre, varer evig,
Og ditt navn huskes gjennom alle generasjoner. ¹³ Du vil reise deg og ha barmhjertighet med Sion;
For det er tid til å vise henne nåde,
For den fastsatte tid er kommet. ¹⁴ Sannelig, dine tjenere setter pris på hennes steiner,
Og har medfølelse med hennes støv. ¹⁵ Så nasjonene vil ære Herrens navn,
Og alle jordens konger vil se din herlighet. ¹⁶ For Herren har gjenoppbygd Sion;
Han har åpenbart sin herlighet. ¹⁷ Han har hørt de fattiges bønn,
Og har ikke oversett deres bønn. ¹⁸ Dette vil bli nedskrevet for fremtidige generasjoner,
Så et folk som ennå ikke er skapt kan prise Herren: ¹⁹ For han så ned fra sin hellige høyde;
Fra himmelen observerte Herren jorden, ²⁰ For å lytte til fangens stønner,
For å frigjøre dem som er dømt til døden, ²¹ Så folk kan forkynne Herrens navn i Sion,
Og hans pris i Jerusalem, ²² Når folkene er samlet sammen,
Og rikene, for å tilbe Herren. ²³ Han har svekket min styrke underveis;
Han har forkortet mine dager. ²⁴ Jeg sier, “Min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager,
Dine år strekker seg gjennom alle generasjoner. ²⁵ I tidligere tider grunnla du jordens fundament,
Og himlene er skapt av dine hender. ²⁶ De vil forgå, men du forblir;
Alle av dem vil slites ut som et plagg;
Som en ødelagt klut vil du skifte dem, og de vil være borte. ²⁷ Men du forblir uforandret,
Og dine år vil aldri ta slutt. ²⁸ Dine tjeneres barn vil bo trygt,
Og deres etterkommere vil bli etablert for ditt åsyn.”