2. Samuelsbok 15
1 Etter dette skaffet Absalom seg en vogn og hester, og femti menn til å løpe foran ham. 2 Og Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen hadde en sak å legge fram for kongen for dom, kalte Absalom på ham og sa, "Hvilken by er du fra?" Og han svarte, "Din tjener er fra en av Israels stammer." 3 Da sa Absalom til ham, "Se, dine krav er gode og rettferdige, men det er ingen utpekt av kongen til å høre deg." 4 Og Absalom sa, "Å, om jeg var utpekt til dommer i landet, da skulle enhver som hadde en sak eller grunn komme til meg, og jeg ville gi ham rettferdighet." 5 Og når en mann nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham. 6 Absalom gjorde dette mot hele Israel som kom til kongen for dom; så Absalom stjal hjertene til Israels menn. 7 Nå, ved slutten av fire år, sa Absalom til kongen, "Vær så snill, la meg dra og betale mitt løfte som jeg har gjort til Herren i Hebron. 8 For din tjener gjorde et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa, 'Hvis Herren virkelig vil bringe meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.'" 9 Og kongen svarte, "Gå trygt." Så reiste han seg og dro til Hebron. 10 Imidlertid sendte Absalom budbringere gjennom alle Israels stammer og instruerte dem, "Så snart dere hører lyden av trompeten, da skal dere proklamere, 'Absalom regjerer i Hebron!'" 11 Og to hundre menn dro med Absalom fra Jerusalem, som hadde blitt invitert; de dro i uskyld, uten å vite noe. 12 Og mens Absalom ofret ofrene, kalte han på Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, fra hans by Giloh. Og sammensvergelsen fikk styrke, og folket med Absalom fortsatte å øke. 13 Da kom en budbringer til David og sa, "Lojaliteten til Israels menn har vendt seg til Absalom." 14 Så sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem, "Reis dere, la oss flykte, ellers vil ingen av oss unnslippe fra Absalom. Gå raskt, for at han ikke skal overraske oss plutselig og bringe ulykke over oss, og slå byen med sverdets egg." 15 Da sa kongens tjenere til ham, "Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva enn min herre kongen velger." 16 Så dro kongen ut, og hele hans husstand med ham. Men kongen lot ti medhustruer bli igjen for å ta vare på huset. 17 Og kongen dro av sted med alle folkene som fulgte ham, og de stanset ved det siste huset. 18 Nå passerte alle hans tjenere forbi ham, og alle keretittene, alle peletittene og alle gittittene—seks hundre menn som hadde fulgt ham fra Gat—passerte foran kongen. 19 Da sa kongen til Ittai fra Gat, "Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og også en flyktning fra ditt eget sted. 20 Du kom bare i går, og skal jeg i dag få deg til å vandre med oss, siden jeg ikke engang vet hvor jeg går? Vend tilbake, og ta med dine brødre. Barmhjertighet og sannhet være med deg." 21 Men Ittai svarte kongen og sa, "Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, sannelig, hvor enn min herre kongen måtte være, enten for død eller for liv, der vil din tjener være." 22 Så sa David til Ittai, "Gå videre, marsjer." Så Ittai fra Gat passerte forbi med alle sine menn og de små som var med ham. 23 Hele landet gråt høyt mens alle folkene passerte forbi. Og kongen krysset bekken Kidron, og alle folkene passerte over mot veien til ørkenen. 24 Se, også Sadok kom, og alle levittene med ham, bærende på Guds paktkiste. De satte ned Guds ark, og Abjatar kom opp inntil alle folkene hadde passert ut av byen. 25 Da sa kongen til Sadok, "Returner Guds ark til byen. Hvis jeg finner nåde i Herrens øyne, vil Han bringe meg tilbake og la meg se både den og Hans bolig. 26 Men hvis Han skulle si slik, 'Jeg har ingen glede i deg,' se, her er jeg; la Ham gjøre med meg hva som synes godt for Ham." 27 Kongen sa også til presten Sadok, "Er du ikke en seer? Gå tilbake til byen trygt, og dine to sønner med deg, Ahimaas din sønn og Jonatan sønn av Abjatar. 28 Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen inntil du sender ord for å informere meg." 29 Så returnerte Sadok og Abjatar Guds ark til Jerusalem og ble der. 30 Og David gikk opp stigningen til Oljeberget, gråtende mens han gikk. Hans hode var dekket og han gikk barfot. Og alle folkene som var med ham dekket sine hoder og gikk opp, gråtende mens de gikk. 31 Da sa noen til David, "Ahitofel er blant sammensvorne med Absalom." Og David sa, "Å Herre, vennligst gjør Ahitofels råd til dårskap." 32 Nå, da David kom til toppen der Gud ble tilbedt, se, Hushai fra Ark kom for å møte ham med sin kjortel revet og støv på hodet. 33 Og David sa til ham, "Hvis du passerer over med meg, vil du være en byrde for meg. 34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom, 'Jeg vil være din tjener, o konge; slik jeg har vært din fars tjener tidligere, så nå vil jeg være din tjener,' da kan du motvirke Ahitofels råd for meg. 35 Vil ikke Sadok og Abjatar prestene være med deg der? Så hva enn du hører fra kongens hus, skal du rapportere til Sadok og Abjatar prestene. 36 Se, deres to sønner er der med dem, Ahimaas, sønn av Sadok, og Jonatan, sønn av Abjatar; og gjennom dem skal du sende til meg alt du hører." 37 Så Hushai, Davids venn, gikk inn i byen akkurat da Absalom ankom Jerusalem.