2. Samuelsbok 14
1 Nå merket Joab, Serujas sønn, at kongens hjerte var opptatt av Absalom. 2 Så Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: “Vær så snill å late som du sørger, og ta på deg sørgeklær. Salv deg ikke med olje, men oppfør deg som en kvinne som lenge har sørget over en død. 3 Gå så til kongen og tal til ham på denne måten.” Joab instruerte henne om hva hun skulle si. 4 Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt til jorden og hyllet ham, og sa, “Hjelp meg, konge.” 5 Kongen sa til henne: “Hva plager deg?” Og hun svarte: “Sannelig, jeg er en enke, for min mann er død. 6 Nå hadde din tjenerinne to sønner, men de to kranglet på marken, og det var ingen som kunne skille dem. Den ene slo den andre og drepte ham. 7 Nå har hele familien reist seg mot din tjenerinne og sier, ‘Bring hit ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ha drept sin bror.’ De vil også ødelegge arvingen, og slik vil de slokke min brennende kull som er igjen, og etterlate verken navn eller etterkommere på jorden for min mann.” 8 Da sa kongen til kvinnen: “Vend tilbake til ditt hjem, og jeg vil gi ordre angående din sak.” 9 Kvinnen fra Tekoa sa til kongen, “Min herre kongen, la skylden være på meg og på min fars hus, og må kongen og hans trone være skyldfri.” 10 Kongen sa: “Hvis noen plager deg, bring ham til meg, og han skal ikke plage deg igjen.” 11 Da sa hun, “Vær så snill, la kongen huske Herren din Gud, at blodhevneren ikke må ødelegge mer, slik at de ikke eliminerer min sønn.” Og han sa, “Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.” 12 Da sa kvinnen, “Vær så snill, la din tjenerinne tale et ord til min herre kongen.” Og han sa, “Tal.” 13 Så sa kvinnen, “Hvorfor har du da planlagt en slik ting mot Guds folk? For ved å tale dette ordet, er kongen som en som er skyldig, i det at kongen ikke bringer tilbake sin forviste. 14 For vi skal visselig dø, og er som vann som er spilt på jorden, som ikke kan samles opp igjen. Likevel tar Gud ikke bort livet, men finner midler slik at den forviste ikke skal forbli utstøtt fra Ham. 15 Nå har jeg kommet for å tale om denne saken til min herre kongen, fordi folket har gjort meg redd. Så din tjenerinne sa, ‘La meg tale til kongen; kanskje kongen vil handle på sin tjenerinnes bønn. 16 For kongen vil høre og befri sin tjenerinne fra hånden til mannen som søker å kutte meg og min sønn bort fra Guds arv.’ 17 Da tenkte din tjenerinne, ‘Min herre kongens ord vil bringe hvile, for min herre kongen er som Guds engel, til å skjelne mellom godt og ondt. Og må Herren din Gud være med deg.’” 18 Da svarte kongen og sa til kvinnen, “Vær så snill å ikke skjule noe for meg som jeg er i ferd med å spørre deg om.” Og kvinnen sa, “La min herre kongen tale.” 19 Så sa kongen, “Er Joabs hånd med deg i alt dette?” Og kvinnen svarte, “Så sant din sjel lever, min herre kongen, ingen kan vende seg til høyre eller til venstre fra noe som min herre kongen har talt. Det var virkelig din tjener Joab som befalte meg, og det var han som la alle disse ordene i din tjenerinnes munn. 20 Din tjener Joab har gjort dette for å bringe om denne forandringen i situasjonen. Men min herre er klok, som Guds engels visdom, til å vite alt som er på jorden.” 21 Da sa kongen til Joab, “Se nå, jeg vil gjøre denne ting. Gå derfor, bring tilbake den unge mannen Absalom.” 22 Joab falt på sitt ansikt til jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Da sa Joab, “I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre kongen, fordi kongen har gjort sin tjenerinnes bønn.” 23 Så dro Joab til Gesjur og brakte Absalom tilbake til Jerusalem. 24 Men kongen sa, “La ham vende tilbake til sitt eget hus, og ikke se mitt ansikt.” Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt. 25 Nå var det i hele Israel ingen som ble rost for sitt utseende som Absalom; fra fotsålen til kronen av hans hode, var det ingen feil ved ham. 26 Og når han klippet håret på hodet — for det var ved slutten av hvert år at han klippet det, fordi det var tungt for ham, og når han klippet det, veide han håret på hodet til to hundre sekel etter kongens vekt. 27 Absalom hadde tre sønner og en datter som het Tamar. Hun var en kvinne med et vakkert utseende. 28 Absalom ble i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt. 29 Da sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han kom ikke til ham. Så sendte han igjen en annen gang, men han kom fortsatt ikke. 30 Derfor befalte han sine tjenere, “Se, Joabs åker er ved siden av min, og han har bygg der; gå og sett den i brann.” Så Absaloms tjenere satte åkeren i brann. 31 Da reiste Joab seg og kom til Absalom i hans hus og sa til ham, “Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?” 32 Absalom svarte Joab, “Se, jeg sendte bud til deg og sa, ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen, for å si, Hvorfor har jeg kommet fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg å fortsatt være der.’ La meg nå se kongens ansikt; og hvis det er skyld i meg, la ham drepe meg.” 33 Så kom Joab til kongen og fortalte ham. Da kalte han på Absalom, som kom til kongen og bøyde seg med sitt ansikt til jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.