2. Samuelsbok 16

¹ Da David hadde passert litt forbi toppen, møtte Siba, tjeneren til Mefibosjet, ham med et par salte esler, og på dem var to hundre brød, hundre klaser med rosiner, hundre sommerfrukter og en beholder med vin. ² Kongen sa til Siba, "Hva mener du å gjøre med disse?" Siba sa, "Eslene er for kongens husstand å ri på, brødet og sommerfruktene er for de unge mennene å spise, og vinen er for den som blir trett i ørkenen å drikke." ³ Da sa kongen, "Og hvor er din herres sønn?" Siba sa til kongen, "Se, han blir i Jerusalem, for han sa, 'I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars kongedømme.'" ⁴ Så sa kongen til Siba, "Se, alt som tilhørte Mefibosjet er nå ditt." Og Siba sa, "Jeg bøyer meg for deg; må jeg finne nåde i dine øyne, min herre kongen." ⁵ Da kong David kom til Bahurim, se, en mann kom ut derfra fra Sauls hus, som hette Sjimi, sønn av Gera; han kom ut og forbannet kontinuerlig mens han kom. ⁶ Han kastet steiner på David og på alle kong Davids tjenere, selv om alle folket og alle de mektige mennene var ved hans høyre og venstre. ⁷ Slik sa Sjimi da han forbannet, "Kom deg bort, kom deg bort, du blodige mann, du verdiløse mann! ⁸ Herren har vendt tilbake over deg alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har regjert. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd. Se, du er fanget i din egen ondskap, for du er en blodig mann!" ⁹ Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen, "Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over nå og ta av hans hode." ¹⁰ Men kongen sa, "Hva har jeg å gjøre med dere, Serujas sønner? Hvis han forbanner, og hvis Herren har sagt til ham, 'Forbann David,' hvem skal da si, 'Hvorfor har du gjort så?'" ¹¹ Da sa David til Abisjai og til alle sine tjenere, "Se, min egen sønn, som kom fra min kropp, søker mitt liv; hvor mye mer nå denne benjaminitten? La ham være i fred og la ham forbanne, for Herren har sagt det til ham. ¹² Kanskje Herren vil legge merke til min nød og gi meg godt igjen i stedet for hans forbannelse i dag." ¹³ Så David og hans menn gikk videre på veien, og Sjimi gikk langs åssiden motsatt ham, forbannende mens han gikk, kastende steiner på ham, og kastende støv. ¹⁴ Og kongen og alt folket som var med ham kom frem trette, og han forfrisket seg der. ¹⁵ Nå kom Absalom og alt folket, Israels menn, til Jerusalem, og Akitofel var med ham. ¹⁶ Da kom Husjai, arkitten, Davids venn, til Absalom og sa til ham, "Leve kongen! Leve kongen!" ¹⁷ Men Absalom sa til Husjai, "Er dette hvordan du viser lojalitet til din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?" ¹⁸ Da sa Husjai til Absalom, "Nei! For den som Herren, dette folket, og alle Israels menn velger, hans vil jeg være, og med ham vil jeg bli. ¹⁹ Dessuten, hvem skal jeg tjene? Skal det ikke være hans sønn? Som jeg har tjent din far, så vil jeg tjene deg." ²⁰ Da sa Absalom til Akitofel, "Gi oss råd. Hva skal vi gjøre?" ²¹ Og Akitofel sa til Absalom, "Gå inn til din fars medhustruer som han lot bli igjen for å holde huset; da vil hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far. Da vil hendene til alle som er med deg bli styrket." ²² Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i synet av hele Israel. ²³ Nå var rådet til Akitofel, som han ga i de dager, som om man spurte ved Guds ord. Slik var alt rådet til Akitofel, både med David og med Absalom.