1. Mosebok 42
1 Da Jakob forsto at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: "Hvorfor står dere bare og ser på hverandre?" 2 Han la til: "Jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp noe for oss, så vi kan leve og ikke dø." 3 Så dro ti av Josefs brødre til Egypt for å kjøpe korn. 4 Men Jakob sendte ikke Benjamin, Josefs bror, med de andre, for han fryktet at det kunne hende ham noe ondt. 5 Så Israels sønner var blant dem som dro for å kjøpe korn, for hungersnøden var også i Kanaans land. 6 Josef var landets guvernør, den som solgte korn til alle folkene. Da Josefs brødre kom, bøyde de seg for ham med ansiktene mot jorden. 7 Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men han forkledde seg og talte hardt til dem. "Hvor kommer dere fra?" spurte han. "Fra Kanaans land," svarte de, "for å kjøpe mat." 8 Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ikke ham. 9 Josef husket drømmene han hadde om dem og sa: "Dere er spioner! Dere har kommet for å se hvor landet vårt er ubevoktet." 10 De svarte: "Nei, herre. Vi, dine tjenere, har kommet for å kjøpe mat. 11 Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn, ikke spioner." 12 Men han insisterte: "Nei, dere har kommet for å se hvor landet vårt er ubevoktet." 13 De svarte: "Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaan. Den yngste er hos vår far, og én er ikke mer." 14 Josef sa til dem: "Det er som jeg advarte: dere er spioner! 15 Slik skal dere bli testet: ved faraos liv, dere skal ikke forlate dette stedet med mindre deres yngste bror kommer hit. 16 Send en av dere for å hente broren deres; resten av dere skal forbli fengslet, så ordene deres kan testes for å se om dere snakker sant. Ellers, ved faraos liv, er dere spioner!" 17 Og han lot dem alle holdes i varetekt i tre dager. 18 På den tredje dagen talte Josef til dem og sa: "Gjør dette, så skal dere leve, for jeg har ærefrykt for Gud: 19 Hvis dere er ærlige menn, la en av brødrene deres bli her fengslet, mens resten av dere drar og tar med korn tilbake til deres sultne husholdninger. 20 Men dere må bringe deres yngste bror til meg, så ordene deres kan bli bekreftet og dere ikke skal dø." Og de gikk med på det. 21 De sa til hverandre: "Sannelig, vi blir straffet på grunn av vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre; derfor har denne ulykken kommet over oss." 22 Ruben svarte: "Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle synde mot gutten? Men dere ville ikke høre! Nå kreves rettferdighet for hans blod." 23 De var uvitende om at Josef kunne forstå dem, siden han brukte en tolk. 24 Josef vendte seg bort fra dem og gråt, men kom så tilbake og talte til dem igjen. Han tok Simeon fra dem og bandt ham foran øynene deres. 25 Josef ga ordre om å fylle sekkene deres med korn, legge hver manns sølv tilbake i hans sekk, og gi dem proviant til reisen. Dette ble gjort for dem. 26 De lastet kornet på eslene sine og dro av sted. 27 På stedet der de stoppet for natten, åpnet en av dem sekken sin for å gi eslet sitt mat, og han så sølvet sitt i munnen på sekken. 28 "Mitt sølv er blitt returnert," sa han til brødrene sine. "Her er det i sekken min." Hjertene deres sank, og de vendte seg til hverandre skjelvende og sa: "Hva er dette Gud har gjort mot oss?" 29 Da de kom tilbake til sin far Jakob i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa: 30 "Mannen som er herre over landet talte hardt til oss og behandlet oss som om vi var spioner i landet. 31 Likevel forsikret vi ham: 'Vi er ærlige menn; vi er ikke spioner. 32 Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er hos vår far i Kanaan.' 33 Da sa mannen som er herre over landet til oss: 'Slik skal jeg vite om dere er ærlige menn: la en av brødrene deres bli her hos meg, ta med korn til deres sultne husholdninger, og dra. 34 Men bring deres yngste bror til meg, så jeg skal vite at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Da vil jeg gi dere broren deres tilbake, og dere kan handle i landet.'" 35 Mens de tømte sekkene sine, var hver manns pose med sølv i hans sekk. Da de og deres far så pengeposene, ble de redde. 36 Deres far Jakob sa til dem: "Dere har fratatt meg mine barn. Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt er imot meg!" 37 Ruben sa til sin far: "Du kan ta livet av mine to sønner hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overlat ham til min omsorg, så skal jeg bringe ham tilbake til deg." 38 Men Jakob sa: "Min sønn skal ikke dra ned med dere; hans bror er død, og han alene er igjen. Hvis det skulle hende ham noe ondt på reisen dere tar, vil dere bringe mitt grå hår ned til Sheol i sorg."