1. Kongebok 2

¹ Da tiden for Davids bortgang nærmet seg, ga han instruksjoner til sin sønn Salomo og sa: ² "Jeg går all jordens vei. Vær derfor sterk og vis deg som en mann. ³ Hold Herrens, din Guds, bud, gå på Hans veier, hold Hans lover, Hans bud, Hans dommer og Hans vitnesbyrd, slik det er skrevet i Mose lov, så du kan ha fremgang i alt du gjør og hvor du enn vender deg, ⁴ så Herren kan oppfylle sitt ord som Han talte om meg, og sa: ‘Hvis dine sønner tar seg i akt på sin vei, så de vandrer for mitt åsyn i sannhet med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal du aldri mangle en mann til å sitte på Israels trone.’ ⁵ Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Og han utøste krigsblod i fredstid, og satte krigsblod på beltet som var om hans midje og på sandalene som var på hans føtter. ⁶ Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned til graven i fred. ⁷ Men vis godhet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for de kom til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom. ⁸ Og se, du har hos deg Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim, som forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men da han kom ned for å møte meg ved Jordan, sverget jeg til ham ved Herren og sa: ‘Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.’ ⁹ Men nå, anse ham ikke som uskyldig, for du er en vis mann og vil vite hva du bør gjøre med ham; og du skal bringe hans grå hår ned til graven med blod." ¹⁰ Så gikk David bort og ble lagt til hvile hos sine forfedre, og ble begravet i Davids by. ¹¹ David regjerte over Israel i førti år. Han regjerte sju år i Hebron og trettitre år i Jerusalem. ¹² Salomo satte seg deretter på sin far Davids trone, og hans kongedømme ble fast etablert. ¹³ Nå kom Adonja, Haggits sønn, til Batseba, Salomos mor, og hun sa: "Kommer du fredelig?" Og han sa: "Fredelig." ¹⁴ Da sa han: "Jeg har noe å si til deg." Så hun sa: "Tal." ¹⁵ Og han sa, "Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel forventet at jeg skulle regjere. Men kongedømmet har vendt seg og blitt min brors, for det var hans fra Herren. ¹⁶ Nå ber jeg deg om én bønn; avvis meg ikke." Og hun sa til ham: "Tal." ¹⁷ Da sa han, "Vær så snill å tale til kong Salomo—han vil ikke avvise deg— at han må gi meg Abisjag fra Sjunem til kone." ¹⁸ Så sa Batseba: "Godt; jeg skal tale til kongen for deg." ¹⁹ Så gikk Batseba til kong Salomo for å tale til ham for Adonja. Og kongen reiste seg for å møte henne og bøyde seg for henne, og satte seg på sin trone og fikk satt en trone for kongens mor, og hun satt ved hans høyre hånd. ²⁰ Da sa hun: "Jeg har en liten bønn til deg; avvis meg ikke." Og kongen sa til henne: "Be, min mor, for jeg vil ikke avvise deg." ²¹ Så sa hun: "La Abisjag fra Sjunem bli gitt til Adonja, din bror, som hans kone." ²² Kong Salomo svarte og sa til sin mor, "Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem for Adonja? Be også om kongedømmet for ham—siden han er min eldre bror— ja, for ham, for Abiatar presten, og for Joab, Serujas sønn!" ²³ Da sverget kong Salomo ved Herren og sa, "Måtte Gud gjøre slik mot meg, ja, enda mer, hvis ikke Adonja har talt dette ord mot sitt eget liv. ²⁴ Nå derfor, så sant Herren lever, som har etablert meg og satt meg på min far Davids trone, og som har gjort meg et hus som Han lovet— Adonja skal sannelig bli drept i dag." ²⁵ Så sendte kong Salomo Benaja, Jehojadas sønn, som slo ham ned, og han døde. ²⁶ Da sa kongen til Abiatar presten, "Gå til Anatot, til dine egne marker, for du fortjener å dø; men jeg vil ikke drepe deg nå, fordi du bar Herrens Guds ark foran min far David, og fordi du ble plaget i alt min far ble plaget i." ²⁷ Så fjernet Salomo Abiatar fra å være prest for Herren, for å oppfylle Herrens ord som Han hadde talt om Elis hus i Sjilo. ²⁸ Nå kom nyheten til Joab, for Joab hadde fulgt Adonja, selv om han ikke hadde fulgt Absalom. Så Joab flyktet til Herrens telt og grep tak i alterets horn. ²⁹ Og det ble fortalt kong Salomo at Joab hadde flyktet til Herrens telt, og se, han var ved alteret. Da sendte Salomo Benaja, Jehojadas sønn, og sa, "Gå, slå ham ned." ³⁰ Så kom Benaja til Herrens telt og sa til ham, "Slik sier kongen, ‘Kom ut!’" Men han sa, "Nei, for jeg vil dø her." Så brakte Benaja ord igjen til kongen og sa, "Dette er hva Joab sa, og slik svarte han meg." ³¹ Da sa kongen til ham, "Gjør som han har sagt, og slå ham ned og begrav ham, så du kan fjerne fra meg og fra min fars hus skylden for blodet som Joab utøste uten grunn. ³² Og Herren vil vende hans blod tilbake på hans eget hode, fordi han slo ned to menn mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverdet: Abner, Ners sønn, hærføreren for Israels hær, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Judas hær, selv om min far David ikke visste det. ³³ Så deres blod skal vende tilbake på Joabs hode og på hans etterkommeres hode for alltid. Men til David og hans etterkommere og hans hus og hans trone skal det være fred fra Herren for alltid." ³⁴ Da gikk Benaja, Jehojadas sønn, opp og slo Joab og drepte ham, og han ble begravet ved sitt eget hus i ødemarken. ³⁵ Kongen satte Benaja, Jehojadas sønn, over hæren i hans sted, og kongen utnevnte Sadok presten i Abiatar sted. ³⁶ Da sendte kongen og kalte på Sjimi, og sa til ham, "Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og gå ikke ut derfra til noe annet sted. ³⁷ For den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for sikkert at du sannelig vil dø; ditt blod skal være på ditt eget hode." ³⁸ Sjimi sa til kongen, "Ordet er godt. Som min herre kongen har sagt, slik vil din tjener gjøre." Så bodde Sjimi i Jerusalem i mange dager. ³⁹ Men etter tre år, rømte to av Sjimis tjenere til Akisj, Maakas sønn, kongen av Gat. Og de fortalte Sjimi og sa: "Se, dine tjenere er i Gat." ⁴⁰ Så reiste Sjimi seg og salte sitt esel, og dro til Gat til Akisj for å lete etter sine tjenere, og Sjimi dro og brakte sine tjenere fra Gat. ⁴¹ Og det ble fortalt Salomo at Sjimi hadde dratt fra Jerusalem til Gat og hadde vendt tilbake. ⁴² Så sendte kongen og kalte på Sjimi og sa til ham, "Fikk jeg deg ikke til å sverge ved Herren og advarte deg høytidelig og sa, ‘Vit for sikkert at den dagen du drar og går hvor som helst, skal du sannelig dø’? Og du sa til meg, ‘Ordet jeg har hørt er godt.’ ⁴³ Hvorfor har du ikke holdt Herrens ed og det budet jeg ga deg?" ⁴⁴ Kongen sa også til Sjimi, "Du vet i ditt hjerte alt det onde du gjorde mot min far David; derfor skal Herren vende ditt onde tilbake på ditt eget hode. ⁴⁵ Men kong Salomo skal bli velsignet, og Davids trone skal forbli etablert for Herrens åsyn for alltid." ⁴⁶ Så ga kongen befaling til Benaja, Jehojadas sønn, og han gikk ut og slo ham ned, og han døde. Slik ble kongedømmet etablert i Salomos hånd.