Beskyttelse og trygghet

² Han erklærte:
"Herren er min klippe, min festning og min befrier;

³ Min Gud, min klippe, i hvem jeg finner trygghet,
Mitt skjold og hornet til min frelse,
Min borg og min tilflukt;
Min frelser, du beskytter meg fra skade.

⁴ For du har vært en borg for de fattige, et tilfluktssted for de trengende i deres nød, et skjul mot stormen og en skygge mot varmen; for de nådeløses pust er som en storm mot en vegg.

⁵ Som varme i et tørt land, demper du fremmedes larm; som varme reduseres av skyggene fra en sky, slik blir de nådeløses sang brakt til taushet.

¹⁷ Men jeg vil redde deg på den dagen, erklærer Herren; du vil ikke bli overgitt til dem du frykter.

¹⁸ Jeg vil sannelig redde deg; du skal ikke falle for sverdet, men vil unnslippe med ditt liv, fordi du har stolt på meg, erklærer Herren.'"

Herren er god,
en festning i trengselstider;
Han kjenner dem som søker tilflukt hos ham.

⁷ Vis din underfulle trofasthet,
Du som frelser dem som tar tilflukt ved din høyre hånd
Fra dem som reiser seg mot dem.

⁸ Vokt meg som den kjæreste;
Skjul meg under dine vinges skygge

⁹ Fra de ugudelige som handler voldelig mot meg,
Mine dødelige fiender som omringer meg.

Herren er min klippe og min festning og min frelser,
Min Gud, min klippe som jeg tar min tilflukt til;
Min skjold og min frelses horn, min borg.

¹ Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig,
For min sjel søker tilflukt hos deg;
Og i skyggen av dine vinger vil jeg søke tilflukt
Inntil ødeleggelsen går forbi.

² Jeg vil rope til Gud, Den Høyeste,
Til Gud som fullfører sin hensikt for meg.

³ Han vil sende fra himmelen og frelse meg;
Han refser den som tråkker på meg.
Sela
Gud vil sende sin nåde og sin sannhet.

³ For du har vært min tilflukt,
Et sterkt tårn mot fienden.

⁴ Må jeg bo i ditt telt for alltid;
La meg finne trygghet i dine vinges skygge.
Sela

¹ Hos deg, Herre, søker jeg ly;
Må jeg aldri bli til skamme.

² I din rettferdighet fri meg og frels meg;
Vend ditt øre til meg og hjelp meg.

³ Vær for meg en klippebolig som jeg alltid kan komme til;
Du har gitt befaling om å frelse meg,
For du er min klippe og min festning.

¹ De som stoler på Herren
Er som Sion-fjellet, som ikke kan rokkes, men blir stående for alltid.

² Likesom fjellene omgir Jerusalem,
Slik omgir Herren sitt folk
Nå og for alltid.

³ For ugudelighetens septer skal ikke hvile over de rettferdiges land,
Slik at de rettferdige ikke rekker ut hendene for å gjøre urett.

Selv om jeg vandrer midt i trengsel, vil du gi meg liv;
Du vil rekke ut din hånd mot mine fienders vrede,
Og din høyre hånd vil frelse meg.

Jeg ropte til Deg, Herre;
Jeg erklærte: "Du er min tilflukt,
Min del i de levendes land.

¹ Velsignet være Herren, min klippe,
Han som lærer mine hender til krig,
Og mine fingre til strid;

² Min trofasthet og min festning,
Min borg og min frelser,
Mitt skjold og Han som jeg tar min tilflukt til,
Han som legger mitt folk under meg.

²⁸ Jeg gir dem evig liv, og de skal aldri gå fortapt; ingen skal ta dem fra min hånd.

²⁹ Min Far, som har gitt dem til meg, er større enn alle; ingen kan ta dem fra min Fars hånd.

Han vokter sine trofastes føtter,
Men de onde skal bli tause i mørket,
For ikke ved styrke skal et menneske seire.

Så sa han, "Vær ikke redd, for de som er med oss er flere enn de som er med dem."

Om Benjamin sa han: “La Herrens elskede bo trygt hos ham, som beskytter ham hele dagen, og mellom hans skuldre hviler han.”

²⁵ Dine porters stenger skal være av jern og bronse, og din styrke skal være lik dine dager.

²⁶ “Det er ingen som Gud i Jeshurun, som rir over himlene til din hjelp og på skyene i sin majestet.

²⁷ Den evige Gud er din tilflukt, og under deg er hans evige armer. Han vil drive ut dine fiender foran deg, og erklære: ‘Overvinn dem!’

²⁸ Så Israel vil bo trygt; Jakob vil bo sikkert i et land med korn og ny vin, der himlene drypper dugg.

²⁹ Velsignet er du, Israel! Hvem er som deg, et folk frelst av Herren? Han er ditt skjold og hjelper og ditt herlige sverd. Dine fiender vil krympe seg for deg, og du vil tråkke på deres høye steder.”

Jeg er med deg og vil vokte deg hvor du enn går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har oppfylt det jeg har lovet deg."

³ “Hør på meg, Jakobs hus, hele resten av Israels folk, dere som har blitt holdt oppe av meg fra fødselen av og båret fra mors liv.

⁴ Selv til deres alderdom og grå hår vil jeg være den samme; jeg er han som vil bære dere. Jeg har skapt dere, og jeg vil bære dere; jeg vil bære og redde dere.

²⁴ Da ble kong Nebukadnesar forbløffet og reiste seg i hast. Han spurte sine rådgivere: "Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden?" De svarte: "Visst, konge."

²⁵ Han sa: "Se! Jeg ser fire menn, ubundne, gående midt i ilden, og de er uskadde, og utseendet til den fjerde er som en guds sønn."

²⁶ Nebukadnesar nærmet seg da åpningen av den brennende ovnen og ropte: "Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, Den Høyeste Guds tjenere, kom ut og kom hit!" Så kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut fra ilden.

²⁷ Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg rundt og så at ilden ikke hadde noen effekt på kroppene til disse mennene. Ikke et hår på hodene deres var svidd, buksene deres var ikke svidd, og det var ingen lukt av ild på dem.

²² Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes munner, så de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for Ham; heller ikke har jeg gjort noe galt mot deg, o konge."

²³ Kongen ble overmåte glad og befalte at Daniel skulle løftes ut av hulen. Og ingen skade ble funnet på ham, fordi han hadde stolt på sin Gud.

David ble i ørkenens festninger og forble i fjellandet i Zifs ørken. Og Saul lette etter ham hver dag, men Gud overgav ham ikke til ham.

²⁷ Men en budbringer kom til Saul og sa: "Skynd deg og kom, for filisterne har startet et angrep på landet!"

²⁸ Så vendte Saul tilbake fra å forfølge David og dro for å konfrontere filisterne; derfor kalte de det stedet Rømningens Klippe.

⁶ Natten før Herodes skulle føre ham fram til rettssak, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, mens vakter sto ved inngangen.

⁷ Plutselig viste en Herrens engel seg, og et lys skinte i cellen. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: "Stå opp raskt." Lenken falt av Peters håndledd.

Paulus ristet imidlertid slangen av seg inn i bålet og led ingen skade.

Hvis vi blir kastet i den brennende ovnen, er Gud vi tjener i stand til å redde oss fra den, og han vil redde oss fra din hånd, konge.

¹⁹ Da flyttet Guds engel, som hadde gått foran Israels hær, seg og gikk bak dem; skystøtten flyttet seg også fra foran dem og stilte seg bak dem,

²⁰ og kom mellom egypternes leir og Israels leir. Hele natten brakte skyen mørke til den ene siden og lys til den andre; så ingen kom nær den andre hele natten.

⁴ Og Herren sa til ham: “Gå gjennom byen Jerusalem og merk pannen til dem som sørger og klager over alle styggedommene som blir begått i den.”

⁵ Til de andre sa Han i min høring: “Følg ham gjennom byen og slå; la deres øyne ikke vise medlidenhet og spar ikke.

⁶ Slakt de gamle mennene, de unge mennene, jomfruene, barna og kvinnene, men rør ikke noen som har merket. Begynn ved min helligdom.” Så de begynte med de eldste som var foran tempelet.

Men Herren sa til ham: "Ikke slik; hvem som helst som dreper Kain vil lide hevn syv ganger." Og Herren satte et merke på Kain slik at ingen som fant ham ville drepe ham.

De som gikk inn, hann og hunn av alle levende ting, gikk inn slik Gud hadde befalt ham; og Herren lukket ham inne.

Men Herren slo farao og hans hus med alvorlige plager på grunn av Sarai, Abrams kone.

Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa: «Vær forsiktig med ikke å tale til Jakob verken godt eller ondt.»

Jeg har makt til å skade deg; men i natt sa din fars Gud til meg: ‘Vær forsiktig med ikke å tale til Jakob verken godt eller ondt.’

Mens de reiste, falt en stor redsel fra Gud over byene rundt dem, så ingen forfulgte Jakobs sønner.

Da gikk Herrens engel ut og slo 185 000 i assyrernes leir. Da folket sto opp tidlig om morgenen, se, alle disse var døde kropper.

"Har du ikke satt en hekk rundt ham og hans husstand og alt han eier? Du har velsignet hans henders verk, og hans buskap har spredt seg over hele landet.

¹⁰ Saul prøvde å feste David til veggen med spydet, men han slapp unna Sauls nærvær, slik at han stakk spydet i veggen. David flyktet og slapp unna den natten.

¹¹ Da sendte Saul bud til Davids hus for å vokte ham, for å drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, sa til ham: “Hvis du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen.”

¹² Så hjalp Mikal David å flykte gjennom et vindu, og han flyktet og kom seg unna.

Se, jeg vil legge en ånd i ham, så han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt eget land. Og jeg vil få ham til å falle for sverdet i sitt eget land.'"

Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene og førte dem ut.