Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

Salmene 142,5

Beskyttelse og trygghetTroBønnIdentitet og selvverd

3 Da min ånd var overveldet i meg,
Visste Du om min vei.
På stien hvor jeg går
Har de satt en snare for meg.

4 Se til høyre og merk deg;
For det er ingen som legger merke til meg.
Det er ingen utvei for meg;
Ingen bryr seg om min sjel.

Jeg ropte til Deg, Herre;
Jeg erklærte: "Du er min tilflukt,
Min del i de levendes land.

6 Lytt til mitt rop,
For jeg er blitt brakt meget lavt;
Fri meg fra mine forfølgere,
For de er for sterke for meg.

7 Løft min sjel opp fra sorg,
Så jeg kan takke Ditt navn;
De rettferdige vil samle seg omkring meg,
For Du vil ta vare på meg."

Les hele kapitlet

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Jeg roper til deg, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.
OTB
Jeg ropte til Deg, Herre;
Jeg erklærte: "Du er min tilflukt,
Min del i de levendes land.
B1930
Jeg roper til dig, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.
BSB
I cry to You, O LORD: “You are my refuge, my portion in the land of the living.”
KJV
I cried unto thee, O LORD: I said, Thou art my refuge and my portion in the land of the living.
WEB
I cried to you, LORD. I said, “You are my refuge, my portion in the land of the living.”
ASV
I cried unto thee, O Jehovah; I said, Thou art my refuge, My portion in the land of the living.
DARBY
I cried unto thee, Jehovah; I said, Thou art my refuge, my portion in the land of the living.
BLB
I cried out to You, O YHWH; I said, “You [are] my refuge, my portion in the land of the living!”

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser