Johannes 20

¹ På den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra inngangen.

¹ Early on the first day of the week, while it was still dark, Mary Magdalene went to the tomb and saw that the stone had been removed from the entrance.

² Hun løp til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa: «De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham!»

² So she came running to Simon Peter and the other disciple, the one whom Jesus loved. “They have taken the Lord out of the tomb,” she said, “and we do not know where they have put Him!”

³ Da dro Peter og den andre disippelen av sted til graven.

³ Then Peter and the other disciple set out for the tomb.

⁴ De løp begge to, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.

⁴ The two were running together, but the other disciple outran Peter and reached the tomb first.

⁵ Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.

⁵ He bent down and looked in at the linen cloths lying there, but he did not go in.

⁶ Da kom Simon Peter etter, og han gikk rett inn i graven. Han så linklærne ligge der,

⁶ Simon Peter arrived just after him. He entered the tomb and saw the linen cloths lying there.

⁷ og kledet som hadde vært rundt Jesu hode, ikke liggende sammen med linklærne, men sammenbrettet på et sted for seg selv.

⁷ The cloth that had been around Jesus’ head was rolled up, lying separate from the linen cloths.

⁸ Da gikk også den andre disippelen, han som var kommet først til graven, inn. Han så og trodde.

⁸ Then the other disciple, who had reached the tomb first, also went in. And he saw and believed.

⁹ For de hadde ennå ikke forstått fra Skriften at Jesus måtte stå opp fra de døde.

⁹ For they still did not understand from the Scripture that Jesus had to rise from the dead.

¹⁰ Deretter gikk disiplene hjem igjen.

¹⁰ Then the disciples returned to their homes.

¹¹ Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned for å se inn i graven

¹¹ But Mary stood outside the tomb weeping. And as she wept, she bent down to look into the tomb,

¹² og så to engler i hvite klær sitte der hvor Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene.

¹² and she saw two angels in white sitting where the body of Jesus had lain, one at the head and the other at the feet.

¹³ De spurte henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»

¹³ “Woman, why are you weeping?” they asked. “Because they have taken my Lord away,” she said, “and I do not know where they have put Him.”

¹⁴ Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var Jesus.

¹⁴ When she had said this, she turned around and saw Jesus standing there; but she did not recognize that it was Jesus.

¹⁵ Han spurte henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, og jeg vil ta ham med meg.»

¹⁵ “Woman, why are you weeping?” Jesus asked. “Whom are you seeking?” Thinking He was the gardener, she said, “Sir, if you have carried Him off, tell me where you have put Him, and I will get Him.”

¹⁶ Jesus sa til henne: «Maria.» Hun snudde seg mot ham og ropte på hebraisk: «Rabboni!» (som betyr «Lærer»).

¹⁶ Jesus said to her, “Mary.” She turned and said to Him in Hebrew, “Rabboni!” (which means “Teacher”).

¹⁷ Jesus sa: «Hold meg ikke fast, for jeg har ennå ikke steget opp til min Far. Gå heller til mine brødre og si til dem: ‘Jeg stiger opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.’»

¹⁷ “Do not cling to Me,” Jesus said, “for I have not yet ascended to the Father. But go and tell My brothers, ‘I am ascending to My Father and your Father, to My God and your God.’”

¹⁸ Maria Magdalena gikk til disiplene med budskapet: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte dem hva han hadde sagt til henne.

¹⁸ Mary Magdalene went and announced to the disciples, “I have seen the Lord!” And she told them what He had said to her.

¹⁹ Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, mens disiplene var samlet bak låste dører av frykt for de jødiske lederne, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»

¹⁹ It was the first day of the week, and that very evening, while the disciples were together with the doors locked for fear of the Jews, Jesus came and stood among them. “Peace be with you!” He said to them.

²⁰ Etter at han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Disiplene ble glade da de så Herren.

²⁰ After He had said this, He showed them His hands and His side. The disciples rejoiced when they saw the Lord.

²¹ Igjen sa Jesus: «Fred være med dere! Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere.»

²¹ Again Jesus said to them, “Peace be with you. As the Father has sent Me, so also I am sending you.”

²² Med det åndet han på dem og sa: «Ta imot Den Hellige Ånd.

²² When He had said this, He breathed on them and said, “Receive the Holy Spirit.

²³ Hvis dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt; hvis dere holder tilbake tilgivelse fra noen, er den holdt tilbake.»

²³ If you forgive anyone his sins, they are forgiven; if you withhold forgiveness from anyone, it is withheld.”

²⁴ Nå var Thomas, også kalt Didymus, en av de tolv, ikke sammen med disiplene da Jesus kom.

²⁴ Now Thomas called Didymus, one of the Twelve, was not with the disciples when Jesus came.

²⁵ Så de andre disiplene fortalte ham: «Vi har sett Herren!» Men han svarte: «Hvis jeg ikke ser merkene av naglene i hendene hans og legger fingeren min der naglene var, og legger hånden min i siden hans, vil jeg ikke tro.»

²⁵ So the other disciples told him, “We have seen the Lord!” But he replied, “Unless I see the nail marks in His hands, and put my finger where the nails have been, and put my hand into His side, I will never believe.”

²⁶ En uke senere var disiplene igjen samlet i huset, og Thomas var med dem. Selv om dørene var låst, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»

²⁶ Eight days later, His disciples were once again inside with the doors locked, and Thomas was with them. Jesus came and stood among them and said, “Peace be with you.”

²⁷ Så sa han til Thomas: «Legg fingeren din her; se hendene mine. Rekk ut hånden din og legg den i siden min. Slutt å tvile og tro.»

²⁷ Then Jesus said to Thomas, “Put your finger here and look at My hands. Reach out your hand and put it into My side. Stop doubting and believe.”

²⁸ Thomas ropte til ham: «Du er min Herre og min Gud!»

²⁸ Thomas replied, “My Lord and my God!”

²⁹ Da sa Jesus til ham: «Du har trodd fordi du har sett meg; salige er de som ikke har sett og likevel har trodd.»

²⁹ Jesus said to him, “Because you have seen Me, you have believed; blessed are those who have not seen and yet have believed.”

³⁰ Jesus gjorde mange andre mirakuløse tegn i disiplenes nærvær, som ikke er skrevet i denne boken.

³⁰ Jesus performed many other signs in the presence of His disciples, which are not written in this book.

³¹ Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og at dere ved å tro skal ha liv i hans navn.

³¹ But these are written so that you may believe that Jesus is the Christ, the Son of God, and that by believing you may have life in His name.