Job 21

¹ Job svarte: ² "Lytt nøye til mine ord,
og la dette være deres måte å trøste meg på. ³ La meg få tale,
og etter at jeg har talt, kan dere spotte meg. ⁴ Er min klage rettet mot et vanlig menneske?
Hvorfor skulle jeg ikke være utålmodig? ⁵ Se på meg og bli forundret;
legg hånden over munnen. ⁶ Når jeg tenker på det, blir jeg forstyrret;
skrekk griper mitt kjød. ⁷ Hvorfor fortsetter de onde å leve,
bli gamle og øke i makt? ⁸ Deres barn trives rundt dem,
deres etterkommere er foran deres øyne. ⁹ Deres hjem er trygge og fri for frykt;
Guds ris er ikke over dem. ¹⁰ Deres okser avler vellykket;
deres kyr kalver og mister ikke sine unge. ¹¹ De sender ut sine barn som en flokk;
deres små danser. ¹² De synger til tamburin og lyre,
og gleder seg til lyden av fløyten. ¹³ De tilbringer sine dager i velstand
og går fredelig ned i graven. ¹⁴ Likevel sier de til Gud: ‘Gå bort fra oss!
Vi har ingen lyst til å kjenne dine veier. ¹⁵ Hvem er Den Allmektige, at vi skulle tjene ham?
Hva gagn har vi av å be til ham?’ ¹⁶ Sannelig, deres velstand er ikke i deres egne hender,
så jeg holder meg borte fra de ondes råd. ¹⁷ "Hvor ofte slukkes de ondes lampe?
Hvor ofte rammer ulykken dem,
tildelt av Gud i hans vrede? ¹⁸ Er de som halm for vinden,
som agner feid bort av en storm? ¹⁹ Det sies: ‘Gud lagrer opp en persons misgjerning for deres barn.’
La ham gjengjelde dem så de kan kjenne det selv. ²⁰ La deres egne øyne se deres fall;
la dem drikke av Den Allmektiges vrede. ²¹ For hva bryr de seg om sitt hus etter dem,
når deres tildelte måneder er endt? ²² Kan noen gi Gud kunnskap,
siden han dømmer selv de høyeste? ²³ En person dør i full styrke,
helt i ro og trygg, ²⁴ hans kropp godt næret,
ben rik på marg. ²⁵ En annen dør med en urolig sjel,
uten noensinne å ha nytt noe godt. ²⁶ Sammen ligger de i støvet,
og mark dekker dem begge. ²⁷ "Se, jeg kjenner deres tanker
og de planer dere legger mot meg. ²⁸ Dere spør: ‘Hvor er nå den edles hus,
teltene hvor de onde bodde?’ ²⁹ Har dere ikke spurt dem som reiser?
Har dere ikke vurdert deres beretninger— ³⁰ at de onde er spart fra ulykkens dag,
og blir ført bort fra vredens dag? ³¹ Hvem konfronterer dem med deres handlinger,
og hvem gjengjelder dem for hva de har gjort? ³² De blir båret til graven,
og en vakt holdes over deres graver. ³³ Jorden i dalen er søt for dem;
hele menneskeheten følger etter dem,
og utallige andre går foran dem. ³⁴ Så hvordan kan dere tilby meg tom trøst?
Deres svar er intet annet enn løgn!"