Filipperne 2

¹ Hvis det da er noen trøst i Kristus, hvis det er noen oppmuntring ved kjærligheten, hvis det er noen samfunn i Ånden, hvis det er noen inderlig medfølelse og barmhjertighet, ² gjør da min glede fullkommen ved å ha det samme sinn, ha den samme kjærlighet, vær ett i sjel, rettet mot ett mål. ³ Gjør ikke noe av selvisk ambisjon eller tom ærgjerrighet. Men i ydmykhet, sett andre høyere enn dere selv; ⁴ se ikke bare på deres egne interesser, men også på andres. ⁵ Ha det samme sinnelag blant dere som var i Kristus Jesus: ⁶ Han som, da han var i Guds skikkelse,
ikke så det som et rov å være Gud lik; ⁷ men ga avkall på sitt eget,
tok på seg en tjeners skikkelse,
og kom i menneskers liknelse. ⁸ Og da han i sin fremtoning var som et menneske,
ydmyket han seg selv og ble lydig til døden,
ja, døden på korset. ⁹ Derfor har Gud høyt opphøyet ham,
og gitt ham navnet som er over alle navn, ¹⁰ for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden, og under jorden, ¹¹ og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære. ¹² Derfor, mine kjære, likesom dere alltid har vært lydige, ikke bare da jeg var hos dere, men nå mye mer i mitt fravær, arbeid på deres egen frelse med frykt og beven; ¹³ for det er Gud som virker i dere både å ville og å virke til hans gode hensikt. ¹⁴ Gjør alt uten klaging eller tvil, ¹⁵ så dere kan bli uklanderlige og rene, Guds barn uten feil i en forvrengt og fordervet generasjon. Da vil dere skinne blant dem som stjerner på himmelen, ¹⁶ idet dere holder fast ved livets ord. Og da vil jeg kunne være stolt på Kristi dag at jeg ikke har løpt eller arbeidet forgjeves. ¹⁷ Men selv om jeg blir utøst som et drikkoffer på deres trosoffer og tjeneste, er jeg glad og gleder meg med dere alle. ¹⁸ På samme måte skal også dere være glade og glede dere med meg. ¹⁹ Men jeg håper i Herren Jesus å sende Timoteus til dere snart, så jeg også kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan det står til med dere. ²⁰ For jeg har ingen annen som er av samme sinn, som virkelig vil bry seg om deres ve og vel. ²¹ For de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til. ²² Men dere vet om hans prøvede karakter, at han tjente med meg i evangeliets arbeid som en sønn med sin far. ²³ Derfor håper jeg å sende ham straks, så snart jeg ser hvordan det går med meg; ²⁴ og jeg er trygg i Herren på at jeg selv også snart vil komme. ²⁵ Men jeg fant det nødvendig å sende tilbake til dere Epafroditus, min bror, medarbeider og medsoldat, som også er deres utsending og tjener for mine behov, ²⁶ fordi han lengter etter dere alle og er urolig fordi dere hørte at han var syk. ²⁷ For han var virkelig syk, og nær ved å dø. Men Gud hadde barmhjertighet med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for å spare meg for sorg på sorg. ²⁸ Derfor er jeg desto mer ivrig etter å sende ham, så når dere ser ham igjen, kan dere glede dere, og jeg kan ha mindre bekymring. ²⁹ Ta imot ham da i Herren med all glede, og hold slike som ham i høy aktelse, ³⁰ fordi han kom nær døden for Kristi verk, og risikerte sitt liv for å gjøre opp for den hjelp dere ikke kunne gi meg.