Fred

Må nå fredens Herre selv stadig gi dere fred i enhver situasjon. Herren være med dere alle!

Han sa: “Vær ikke redd, du som er høyt ansett. Fred være med deg; vær nå sterk, vær sterk.” Mens han talte til meg, ble jeg styrket og sa: “La min herre tale, for du har gitt meg styrke.”

Du vil holde i fullkommen fred de som har et stødig sinn, fordi de stoler på deg.

¹⁶ Da skal rettferd bo i ødemarken, og rettferdighet skal bo i den fruktbare marken.

¹⁷ Resultatet av rettferdighet vil være fred, og virkningen av rettferdighet vil være ro og trygghet for alltid.

¹⁸ Mitt folk skal bo i fredelige bosetninger, i trygge hjem, og på uforstyrrede hvilesteder.

Om du bare hadde vært oppmerksom på Mine bud, ville din fred vært som en elv, og din rettferdighet som havets bølger.

⁹ «For meg er dette som Noahs dager, da jeg sverget at Noahs vann aldri mer skulle oversvømme jorden. Så har jeg sverget at jeg ikke vil være vred på deg eller true deg igjen.

¹⁰ Om fjellene viker og haugene vakler, skal likevel min trofaste kjærlighet ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke vakle,» sier Herren, som har medfølelse med deg.

¹⁸ Jeg har sett hans veier, men jeg vil helbrede ham; jeg vil lede ham og gjenopprette trøst til ham og til hans sørgende,

¹⁹ og bringe lovprisning på deres lepper. Fred, fred, til dem som er langt borte og nær," sier Herren. "Og jeg vil helbrede dem."

²⁰ Men de ugudelige er som det opprørte hav, som ikke kan hvile, hvis vann kaster opp gjørme og skitt.

²¹ "Min Gud erklærer, 'Det er ingen fred for de ugudelige.'"

Fred etterlater jeg dere; min fred gir jeg dere. Jeg gir dere ikke som verden gir. La ikke hjertene deres bli grepet av angst, og la dem ikke bli redde.

²⁴ "'“Må Herren velsigne deg og bevare deg;

²⁵ må Herren la sitt ansikt lyse over deg og vise deg sin nåde;

²⁶ må Herren se på deg med velvilje og gi deg fred.”'

Jeg vil legge meg ned og sove i fred,
For du alene, Herre, gir meg trygghet.

Herren vil gi styrke til sitt folk;
Herren vil velsigne sitt folk med fred.

²⁹ Han stilnet stormen til en hvisken,
Slik at bølgene på havet ble dempet.

³⁰ Da var de glade, fordi de var stille,
Så han førte dem til den ønskede havn.

De som elsker din lov har stor fred,
Og ingenting får dem til å snuble.

Sannelig, jeg har brakt min sjel til ro og gjort den stille,
Som et avvent barn hos sin mor,
Min sjel er som et avvent barn i meg.

De skal vende seg bort fra ondt og gjøre godt;
De skal søke fred og jage etter den.

Så Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.

¹⁴ For Han er vår fred, Han som har forenet oss og har fjernet fiendskapets skillevegg gjennom sitt offer,

¹⁵ ved å oppheve loven med dens bud og forskrifter, for at Han i seg selv kunne skape én ny menneskehet ut av de to, og slik stifte fred,

¹⁶ og kunne forsone oss begge med Gud i ett legeme ved korset, og dermed gjøre slutt på fiendskapet.

¹⁷ Og Han kom og forkynte fred for dere som var langt borte og fred for dem som var nær.

Jeg vil inngå en fredspakt med dem og fjerne de ville dyrene fra landet slik at de kan bo trygt i ødemarken og sove i skogene.

Søk fred med alle mennesker, og etterstreb den hellighet uten hvilken ingen vil se Herren.

¹⁷ Men visdommen ovenfra er først ren, deretter fredselskende, mild, villig til å gi etter, full av barmhjertighet og gode frukter, upartisk og oppriktig.

¹⁸ De som fremmer fred, sår fredens frø og høster en rettferdighetens høst.

En uke senere var disiplene igjen samlet i huset, og Thomas var med dem. Selv om dørene var låst, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»

²⁴ For han hadde herredømme over alt vest for Elven, fra Tifsah til og med Gaza, over alle kongene vest for Elven; og han hadde fred på alle sider rundt seg.

²⁵ Så Juda og Israel levde i trygghet, hver mann under sin vinstokk og fikentre, fra Dan til og med Beersheba, gjennom hele Salomos dager.

Så tok David imot fra hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne, "Gå opp til ditt hus i fred. Se, jeg har lyttet til deg og innvilget din forespørsel."

Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, mens disiplene var samlet bak låste dører av frykt for de jødiske lederne, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»

Da Pinehas, presten, og lederne for samfunnet—lederne for israelittenes klaner—hørte hva rubenittene, gadittene og Manasse hadde å si, ble de fornøyde.

Israelittene ble glade for å høre rapporten og priste Gud. De snakket ikke mer om å gå til krig mot dem for å ødelegge landet der rubenittene og gadittene bodde.

Da sa han til henne: "Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred."

⁴¹ Da han nærmet seg Jerusalem og så byen, gråt han over den

⁴² og sa: “Om du, ja du, hadde visst på denne dagen hva som ville gi deg fred—men nå er det skjult for dine øyne.

En sønn skal bli født til deg, som skal være en fredens mann;
og jeg vil gi ham hvile fra alle hans fiender på alle kanter.
For hans navn skal være Salomo,
og jeg vil gi fred og ro til Israel i hans dager.

Byene som filistrene hadde tatt fra Israel ble gjenopprettet, fra Ekron til Gat, og Israel gjenvant det omkringliggende området fra filistrene. Og det var fred mellom Israel og amorittene.

Da skyndte Abigail seg og tok to hundre brød, to krukker vin, fem sauer allerede tilberedt, fem seaer ristet korn, hundre klaser rosiner og to hundre fikenkaker, og lastet dem på esler.

Abia døde og ble gravlagt i Davids by; hans sønn Asa etterfulgte ham som konge. Landet opplevde fred i ti år under hans regjering.

⁵ Han fjernet også offerhaugene og røkelsesaltrene fra alle byene i Juda, og riket nøt fred under hans styre.

⁶ Han bygde befestede byer i Juda, ettersom landet var i fred, og det var ingen konflikter i de årene, for Herren hadde gitt ham ro.

Og det var fred inntil det trettifemte året av Asas regjeringstid.

Da hadde menigheten i hele Judea, Galilea og Samaria en tid med fred og ble styrket. Levende i ærefrykt for Herren og oppmuntret av Den Hellige Ånd, vokste den i antall.

³⁰ Og Mordekai sendte brev til alle jødene i de 127 provinsene i riket til Xerxes, med ord om fred og sannhet,

³¹ for å etablere disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde bestemt for dem, og slik de hadde satt for seg selv og sine etterkommere angående deres tider for faste og klage.

Så tok Abraham sauer og storfe og ga dem til Abimelek, og de to mennene inngikk en pakt.

²⁸ De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren har vært med deg; så vi sa: ‘La det nå være en edsavtale mellom oss’—mellom oss og deg. La oss inngå en pakt med deg

²⁹ at du ikke vil skade oss, slik vi ikke har rørt deg og bare har gjort godt mot deg, og sendt deg bort i fred. Du er nå velsignet av Herren.»

³⁰ Da laget Isak et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.

³¹ Tidlig neste morgen utvekslet de eder. Så sendte Isak dem på vei, og de dro bort i fred.

Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, og la den tjene som et vitne mellom oss.»

⁵² Denne haugen er et vitne, og denne støtten er et vitne, at jeg ikke vil gå forbi denne haugen til din side for å skade deg, og at du ikke vil gå forbi denne haugen og støtten til min side for å skade meg.

⁵³ Må Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss.» Så sverget Jakob ved den som hans far Isak fryktet.

⁵⁴ Han ofret der i fjellandet og inviterte sine slektninger til et måltid. Etter at de hadde spist, tilbrakte de natten der.

⁵⁵ Ved daggry kysset Laban sine barnebarn og sine døtre og velsignet dem. Så dro han av sted og vendte tilbake til sitt sted.