Josva 22,33

31 Og Pinehas, sønn av Eleasar, presten, sa til rubenittene, gadittene og Manasse: "I dag vet vi at Herren er med oss, fordi dere ikke har vært troløse mot Herren i denne saken. Nå har dere reddet israelittene fra Herrens hånd."

32 Så vendte Pinehas, sønn av Eleasar, presten, og lederne tilbake til Kanaan fra sitt møte med rubenittene og gadittene i Gilead og rapporterte tilbake til israelittene.

Israelittene ble glade for å høre rapporten og priste Gud. De snakket ikke mer om å gå til krig mot dem for å ødelegge landet der rubenittene og gadittene bodde.

34 Og rubenittene og gadittene kalte alteret Vitne; "For," sa de, "det er et vitne mellom oss at Herren er Gud."

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Og Israels barn syntes godt om svaret; de lovet Gud og tenkte ikke mere på å dra opp til strid mot dem og ødelegge det land hvor Rubens barn og Gads barn bodde.
OTB
Israelittene ble glade for å høre rapporten og priste Gud. De snakket ikke mer om å gå til krig mot dem for å ødelegge landet der rubenittene og gadittene bodde.
B1930
Og Israels barn syntes godt om svaret; de lovet Gud og tenkte ikke mere på å dra op til strid mot dem og ødelegge det land hvor Rubens barn og Gads barn bodde.
BSB
The Israelites were satisfied with the report, and they blessed God and spoke no more about going to war against them to destroy the land where the Reubenites and Gadites lived.
KJV
And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and did not intend to go up against them in battle, to destroy the land wherein the children of Reuben and Gad dwelt.
WEB
The thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spoke no more of going up against them to war, to destroy the land in which the children of Reuben and the children of Gad lived.
ASV
And the thing pleased the children of Israel; and the children of Israel blessed God, and spake no more of going up against them to war, to destroy the land wherein the children of Reuben and the children of Gad dwelt.
DARBY
And the thing was good in the sight of the children of Israel, and the children of Israel blessed God, and no more said that they would go up in warfare against them, to destroy the land in which the children of Reuben and the children of Gad dwelt.
BLB
And the word was pleasing in the eyes of the sons of Israel; and the sons of Israel blessed God, and they spoke no more of going against them in battle to destroy the land that the sons of Reuben and of Gad were dwelling in.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser