Lukas 18
1 Så fortalte Jesus dem en lignelse for å vise at de alltid skulle be og ikke miste motet. 2 Han sa: “I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller hadde respekt for noen mennesker. 3 Og det var en enke i den byen som stadig kom til ham med bønn: ‘Gi meg rett overfor min motpart.’ 4 En tid var han uvillig, men senere sa han til seg selv: ‘Selv om jeg ikke frykter Gud eller har respekt for noen mennesker, 5 så vil jeg, fordi denne enken stadig plager meg, sørge for at hun får rett, så hun ikke til slutt kommer og sliter meg ut.’” 6 Og Herren sa: “Hør hva den urettferdige dommeren sier. 7 Skal ikke Gud skaffe rett for sine utvalgte, som roper til Ham dag og natt? Vil Han fortsette å utsette dem? 8 Jeg sier dere, Han vil sørge for at de får rett, og det raskt. Men når Menneskesønnen kommer, vil Han finne troen på jorden?” 9 Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på sin egen rettferdighet og så ned på andre: 10 “To menn gikk opp til tempelet for å be, den ene var en fariseer og den andre en toller. 11 Fariseeren sto for seg selv og ba: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker—svindlere, onde, ekteskapsbrytere—eller som denne tolleren. 12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg får.’ 13 Men tolleren sto langt unna. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg nådig, en synder.’ 14 Jeg sier dere, denne mannen gikk hjem rettferdiggjort for Gud i stedet for den andre. For hver den som opphøyer seg selv skal bli ydmyket, og de som ydmyker seg selv skal bli opphøyet.” 15 Folk brakte også spedbarn til Ham for at Han skulle røre ved dem. Men da disiplene så dette, irettesatte de dem. 16 Men Jesus kalte barna til seg og sa: “La de små barna komme til Meg, og hindre dem ikke, for Guds rike tilhører slike som disse. 17 Sannelig sier Jeg dere, den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal aldri komme inn i det.” 18 En hersker nærmet seg Ham med et spørsmål: “Gode lærer, hva må jeg gjøre for å arve evig liv?” 19 Jesus svarte: “Hvorfor kaller du Meg god? Ingen er god utenom Gud alene. 20 Du kjenner budene: ‘Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, hedre din far og din mor.’” 21 Og han sa: “Alt dette har jeg holdt fra min ungdom.” 22 Da Jesus hørte dette, sa Han til ham: “Du mangler én ting. Selg alt du har og gi til de fattige, så skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg Meg.” 23 Da han hørte dette, ble han meget bedrøvet, for han var svært rik. 24 Jesus så på ham og sa: “Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike! 25 Sannelig, det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik person å komme inn i Guds rike.” 26 De som hørte dette spurte: “Hvem kan da bli frelst?” 27 Jesus svarte: “Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.” 28 Peter sa til Ham: “Vi har forlatt alt vi hadde for å følge Deg!” 29 Jesus sa til dem: “Sannelig sier Jeg dere, det er ingen som har forlatt hus, eller kone, eller brødre, eller foreldre, eller barn for Guds rikes skyld 30 som ikke skal få mange ganger så mye i denne tiden, og i den kommende tid, evig liv.” 31 Jesus tok de tolv til side og sa til dem: “Vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen skal bli oppfylt. 32 Han skal bli overgitt til hedningene. De skal håne Ham, behandle Ham med forakt, og spytte på Ham; 33 de skal piske Ham og drepe Ham. På den tredje dagen skal Han reises opp igjen.” 34 Disiplene forsto ingenting av dette. Meningen med dette utsagnet var skjult for dem, og de skjønte ikke hva som ble sagt. 35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veikanten og tigget. 36 Da han hørte folkemengden gå forbi, spurte han hva som skjedde. 37 De fortalte ham: “Jesus fra Nasaret går forbi.” 38 Han ropte: “Jesus, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!” 39 De som ledet an, ba ham strengt om å tie, men han ropte enda høyere: “Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!” 40 Jesus stanset og ba om at mannen skulle bli ført til Ham. Da han kom nær, spurte Jesus ham, 41 “Hva vil du at Jeg skal gjøre for deg?” Han svarte: “Herre, jeg vil få synet mitt tilbake.” 42 Jesus sa til ham: “Få synet ditt tilbake; din tro har gjort deg frisk.” 43 Straks fikk han synet tilbake og fulgte Jesus, og priste Gud. Da alle menneskene så det, ga de Gud ære.