1. Mosebok 30
1 Da Rakel så at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: "Gi meg barn, ellers dør jeg!" 2 Jakob ble sint på Rakel og sa: "Er jeg i Guds sted, han som har holdt tilbake velsignelsen av barn fra deg?" 3 Da sa hun: "Her er min tjenestepike Bilha; gå inn til henne, så hun kan føde barn på mine vegne, slik at også jeg kan få en familie gjennom henne." 4 Så presenterte hun sin tjenestepike Bilha for Jakob som en kone, og Jakob var med henne. 5 Bilha ble gravid og fødte en sønn til Jakob. 6 Rakel sa: "Gud har dømt meg, og har virkelig hørt min stemme og gitt meg en sønn." Derfor kalte hun ham Dan. 7 Rakels tjenestepike Bilha ble gravid igjen og fødte Jakob en annen sønn. 8 Rakel sa: "Med store strider har jeg stridd med min søster, og jeg har seiret." Så kalte hun ham Naftali. 9 Da Lea så at hun ikke lenger fødte barn, tok hun sin tjenestepike Silpa og ga henne til Jakob som en kone. 10 Og Leas tjenestepike Silpa fødte en sønn for Jakob. 11 Lea sa: "For en lykke!" Så kalte hun ham Gad. 12 Leas tjenestepike Silpa ga Jakob en annen sønn. 13 Lea sa: "Lykkelig er jeg! For døtrene vil kalle meg velsignet." Så kalte hun ham Asjer. 14 Under hvetehøsten gikk Ruben og fant alruner på marken, og brakte dem til sin mor Lea. Da sa Rakel til Lea: "Vær så snill å gi meg noen av din sønns alruner." 15 Men hun sa til henne: "Er det en liten sak at du har tatt min mann? Vil du også ta min sønns alruner?" Rakel svarte: "Greit, han skal sove med deg i natt i bytte mot din sønns alruner." 16 Da Jakob kom inn fra markene om kvelden, gikk Lea ut for å møte ham og sa: "Du må komme inn til meg, for jeg har leid deg med min sønns alruner." Så lå han med henne den natten. 17 Gud lyttet til Lea, og hun ble gravid og fødte en femte sønn for Jakob. 18 Lea sa: "Gud har belønnet meg for at jeg ga min tjenestepike til min mann." Så kalte hun ham Isaskar. 19 Lea ble gravid igjen og fødte en sjette sønn for Jakob. 20 Lea sa: "Gud har gitt meg en god gave; nå vil min mann ære meg, fordi jeg har født ham seks sønner." Så kalte hun ham Sebulon. 21 Etterpå fikk hun en datter og kalte henne Dina. 22 Gud tok hensyn til Rakel, og Gud lyttet til henne og lot henne bli gravid. 23 Hun ble gravid og fødte en sønn, og sa: "Gud har fjernet min skam." 24 Hun kalte ham Josef, og sa: "Måtte Herren gi meg en sønn til." 25 Etter at Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: "La meg dra, så jeg kan gå til mitt eget sted og til mitt eget land. 26 Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra; for du vet hvilken tjeneste jeg har gitt." 27 Men Laban sa til ham: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, vær så snill å bli. Jeg har lært gjennom erfaring at Herren har velsignet meg på grunn av deg." 28 Han sa: "Navngi din lønn, og jeg vil betale den." 29 Jakob sa til ham: "Du er klar over hvordan jeg har tjent deg, og hvordan din buskap har trivdes under min omsorg. 30 For du hadde lite før jeg kom, og det har økt betydelig, og Herren har velsignet deg hvor enn jeg vendte meg. Men nå, når skal jeg sørge for mitt eget hus også?" 31 "Hva skal jeg gi deg?" spurte han. Jakob svarte: "Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre denne ene tingen for meg, vil jeg fortsette å gjete din flokk: 32 La meg gå gjennom hele flokken din i dag, og fjerne fra den hver prikkete og flekkete sau, og hvert mørkfarget lam, og de flekkete og prikkete blant geitene; disse skal være min lønn. 33 Så min ærlighet vil svare for meg senere, når du kommer for å sjekke min lønn. Hver som ikke er prikkete eller flekkete blant geitene, eller mørkfarget blant lammene, hvis funnet hos meg, vil bli ansett som stjålet." 34 Laban sa: "Enig, la det være som du har sagt." 35 Samme dag fjernet han de stripete og flekkete bukkene, og alle de prikkete og flekkete geitene, hver som hadde hvitt på seg, og alle de mørkfargede lammene, og satte dem under sine sønners omsorg. 36 Han satte en avstand på tre dagers reise mellom seg selv og Jakob, mens Jakob fortsatte å gjete resten av Labans flokker. 37 Jakob tok deretter friske staver av poppel, mandel og platantrær, og skrelte hvite striper i dem, og blottet det hvite på stavene. 38 Han satte stavene han hadde skrelt foran flokkene i trauene, vanningsstedene hvor flokkene kom for å drikke, og de parret seg når de kom for å drikke. 39 Flokkene parret seg ved stavene, og flokkene fødte unger som var stripete, prikkete og flekkete. 40 Jakob skilte lammene, og fikk flokkene til å vende seg mot de stripete og alle de mørkfargede dyrene i Labans flokk; og han satte sine egne flokker for seg selv, og satte dem ikke sammen med Labans flokk. 41 Når de sterkere hunnene var i brunst, plasserte Jakob stavene i trauene foran dyrene, slik at de ville parre seg nær stavene; 42 men når dyrene var svake, satte han dem ikke der. Så de svake dyrene gikk til Laban og de sterke til Jakob. 43 På denne måten ble mannen svært velstående, og hadde store flokker, og kvinnelige og mannlige tjenere, og kameler og esler.