Trøst

Han vil sluke døden for alltid, og Herren Gud vil tørke bort tårene fra alle ansikter; han vil fjerne skammen fra sitt folk over hele jorden. Herren har talt.

¹ "Trøst, trøst mitt folk," sier deres Gud.

² Tal vennlig til Jerusalem og forkynn for henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er fjernet, at hun har mottatt fra Herrens hånd dobbelt for alle sine synder.

¹¹ Herrens forløste vil vende tilbake og komme til Sion med sang; evig glede vil krone deres hoder. De vil oppnå glede og fryd, og sorg og sukk vil flykte bort.

¹² “Jeg, ja jeg, er den som trøster deg. Hvem er du som frykter dødelige mennesker, menneskelige vesener som er som gress,

¹³ at du glemmer Herren din Skaper, som strakte ut himmelen og la jordens grunnvoller, at du lever i konstant frykt hver dag på grunn av undertrykkerens raseri, som er innstilt på ødeleggelse? Hvor er undertrykkerens raseri?

¹⁸ Jeg har sett hans veier, men jeg vil helbrede ham; jeg vil lede ham og gjenopprette trøst til ham og til hans sørgende,

¹⁹ og bringe lovprisning på deres lepper. Fred, fred, til dem som er langt borte og nær," sier Herren. "Og jeg vil helbrede dem."

¹⁰ «Feire med Jerusalem og vær glad for henne, alle dere som elsker henne; fyll dere med glede med henne, alle dere som sørger over henne,

¹¹ slik at dere kan die og bli tilfredsstilt ved hennes trøstende bryst; dere skal drikke dypt og glede dere i hennes overflodsrike bryst.»

¹² For dette er hva Herren sier: «Jeg vil utvide fred til henne som en elv, og nasjonenes herlighet som en overstrømmende strøm; dere skal bli diet, båret på hennes hofte og dullet på hennes knær.

¹³ Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; og dere vil bli trøstet i Jerusalem.»

¹³ "Da skal unge kvinner glede seg i dansen, og unge menn og gamle også. Jeg vil vende deres sorg til glede; jeg vil trøste dem og gi dem glede i stedet for sorg."

¹⁴ "Jeg vil gi prestene overflod, og mitt folk skal fylles med min godhet," sier Herren.

¹⁵ Dette sier Herren: "En røst høres i Rama, gråt og stor sorg, Rakel som gråter for sine barn og nekter å la seg trøste, fordi de ikke er mer."

¹⁶ Dette sier Herren: "Hold tilbake din røst fra gråt og dine øyne fra tårer, for ditt arbeid skal bli belønnet," sier Herren. "De skal vende tilbake fra fiendens land."

¹⁷ "Så det er håp for din fremtid," sier Herren. "Dine barn skal vende tilbake til sitt eget land."

Må du øke min ære
Og vende deg for å gi meg trøst.

Når mine engstelige tanker øker i meg,
Din trøst bringer glede til min sjel.

⁵⁰ Dette er min trøst i min lidelse,
At ditt ord har fornyet meg.

⁵¹ De stolte håner meg grundig,
Men jeg viker ikke fra din lov.

⁵² Jeg har husket dine dommer fra gammel tid, Herre,
Og finner trøst.

Må din nåde trøste meg,
Etter ditt ord til din tjener.

Han leger de som har et sønderknust hjerte
Og forbinder deres sår.

¹⁵ Derfor er de foran Guds trone
og tjener Ham dag og natt i Hans tempel;
og Han som sitter på tronen vil beskytte dem med sin nærhet.

¹⁶ De skal ikke lenger sulte eller tørste,
og solen skal ikke slå ned på dem, heller ikke noen brennende hete;

¹⁷ for Lammet midt på tronen skal være deres hyrde,
og Han skal lede dem til livets vannkilder;
og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.”

Derfor, oppmuntre hverandre og bygg hverandre opp, slik dere allerede gjør.

⁵ Så la han seg ned og sovnet under gyvelbusken; men se, en engel rørte ved ham, og han sa til ham, "Stå opp, spis!"

⁶ Så så han opp, og se, der ved hans hode var et brød bakt på varme steiner, og en krukke med vann. Så han spiste og drakk, og la seg ned igjen.

⁷ Men Herrens engel kom tilbake en annen gang, rørte ved ham, og sa, "Stå opp, spis, for reisen er for mye for deg."

Så derfor, oppmuntre hverandre med disse ordene.

³ Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den barmhjertige Far og all trøsts Gud,

⁴ som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv får av Gud.

⁵ For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er også vår trøst rikelig ved Kristus.

⁶ Men om vi er i trengsel, så er det til trøst og frelse for dere; eller om vi blir trøstet, så er det til trøst for dere, som virker at dere tålmodig holder ut de samme lidelser som vi også lider;

⁷ Og vårt håp for dere er urokkelig, fordi vi vet at likesom dere har del i lidelsene, så har dere også del i trøsten.

⁶ Men Gud, som oppmuntrer de nedslåtte, oppmuntret oss ved Titus' ankomst;

⁷ Og ikke bare ved hans ankomst, men også ved den oppmuntringen han fikk fra dere, da han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg, deres entusiasme for meg; slik at jeg ble enda mer glad.

"Vend tilbake og si til Hiskia, lederen for mitt folk,
'Dette er hva Herren, din forfar Davids Gud, sier:
Jeg har hørt din bønn,
Jeg har sett dine tårer;
se, jeg vil helbrede deg.
På den tredje dagen skal du gå opp til Herrens hus.

For Du er min lampe, Herre;
Og Herren opplyser mitt mørke.

Den evige Gud er din tilflukt, og under deg er hans evige armer. Han vil drive ut dine fiender foran deg, og erklære: ‘Overvinn dem!’

Da kom alle hans brødre, søstre og alle som hadde kjent ham før til ham og spiste med ham i hans hus. De viste ham medfølelse og trøstet ham over alle de ulykkene Herren hadde brakt over ham, og hver av dem ga ham et stykke sølv og en gullring.

Da Herren så henne, fikk Han medfølelse med henne og sa, “Gråt ikke.”

³¹ Folket leste det og gledet seg over dets oppmuntrende budskap.

³² Judas og Silas, som også var profeter, sa mye for å oppmuntre og styrke de troende.

Den unge mannen ble tatt med hjem i live, og de ble sterkt trøstet.

Brødrene og søstrene der, som hadde hørt om vår ankomst, reiste så langt som til Forum Appii og De tre vertshusene for å møte oss. Da han så dem, takket Paulus Gud og tok mot til seg.

¹¹ Da Jobs tre venner, Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama, hørte om alle de vanskelighetene som hadde kommet over ham, dro de fra sine hjem og ble enige om å møtes for å vise ham medfølelse og trøste ham.

¹² Da de så ham på avstand, kunne de knapt kjenne ham igjen; de hevet sine stemmer og gråt høyt, rev sine kapper og strødde støv på hodene sine mot himmelen.

¹³ Så satt de på bakken med ham i syv dager og syv netter. Ingen talte et ord til ham, for de så hvor stor hans lidelse var.

Isak førte henne inn i teltet til sin mor Sara, og han giftet seg med Rebekka. Hun ble hans kone, og han elsket henne; og Isak ble trøstet etter sin mors død.

Så vær da ikke redde. Jeg vil sørge for dere og deres små.” Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.

Noen menn brakte til ham en lam mann på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme mannen: "Vær ved godt mot, sønn; dine synder er tilgitt."

¹ Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Athen,

² og vi sendte Timoteus, vår bror og medarbeider i å spre Kristi evangelium, for å støtte og oppmuntre dere i deres tro,

³ slik at ingen skulle bli urolige av disse trengslene; for dere vet selv at vi var ment for dette.

Min tillit til dere er stor; min stolthet over dere er enorm. Jeg er fylt med trøst; jeg er overfylt med glede til tross for alle våre problemer.

Og ikke bare ved hans ankomst, men også ved den oppmuntringen han fikk fra dere, da han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg, deres entusiasme for meg; slik at jeg ble enda mer glad.

Av denne grunn har vi blitt trøstet. Og i tillegg til vår egen trøst, gledet vi oss enda mye mer over Titus' glede, fordi hans ånd har blitt forfrisket av dere alle.

³⁶ Josef, en levitt fra Kypros, kjent av apostlene som Barnabas (som oversettes til «oppmuntringens sønn»),

³⁷ solgte en åker han eide, brakte pengene og la dem for apostlenes føtter.

Jeg har sendt ham til dere for dette formål, at dere kan vite om oss, og at han kan trøste deres hjerter.

Han kalte ham Noah, og sa: "Han skal trøste oss i vårt arbeid og våre henders slit forårsaket av jorden Herren har forbannet."

Da leverte Haggai, Herrens budbærer, Herrens budskap til folket og sa,
"'Jeg er med dere,'
erklærer Herren."

Han spurte henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, og jeg vil ta ham med meg.»

Så sa han til Thomas: «Legg fingeren din her; se hendene mine. Rekk ut hånden din og legg den i siden min. Slutt å tvile og tro.»

[Han ble besøkt av en himmelsk budbringer som ga Ham styrke.]