2. Korinterbrev 7,6

4 Min tillit til dere er stor; min stolthet over dere er enorm. Jeg er fylt med trøst; jeg er overfylt med glede til tross for alle våre problemer.

5 For selv da vi kom til Makedonia, fant vi ingen hvile for kroppene våre, men vi ble plaget på alle sider: konflikter på utsiden, frykt inni.

Men Gud, som oppmuntrer de nedslåtte, oppmuntret oss ved Titus' ankomst;

7 Og ikke bare ved hans ankomst, men også ved den oppmuntringen han fikk fra dere, da han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg, deres entusiasme for meg; slik at jeg ble enda mer glad.

8 For selv om jeg forårsaket dere sorg med brevet mitt, angrer jeg det ikke; selv om jeg angret det—fordi jeg ser at brevet forårsaket dere sorg, men bare for en stund—

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
men Gud, som trøster de nedbøyede, han trøstet oss ved Titus' komme,
OTB
Men Gud, som oppmuntrer de nedslåtte, oppmuntret oss ved Titus' ankomst;
B1930
men Gud, som trøster de nedbøiede, han trøstet oss ved Titus' komme,
BSB
But God, who comforts the downcast, comforted us by the arrival of Titus,
KJV
Nevertheless God, that comforteth those that are cast down, comforted us by the coming of Titus;
WEB
Nevertheless, he who comforts the lowly, God, comforted us by the coming of Titus,
ASV
Nevertheless he that comforteth the lowly, [even] God, comforted us by the coming of Titus;
DARBY
But he who encourages those that are [brought] low, [even] God, encouraged us by the coming of Titus;
BLB
But God, the One comforting the downcast, comforted us in the coming of Titus,

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser