Konflikt og forsoning

Esau løp for å møte Jakob, omfavnet ham, falt om halsen på ham og kysset ham, og de gråt begge.

Hva er årsaken til strid og krangel blant dere? Kommer de ikke fra deres begjær som fører krig i deres lemmer?

²² Men jeg sier dere, den som er sint på sin bror eller søster, skal være skyldig for domstolen. Igjen, den som sier til sin bror eller søster: ‘Raka,’ skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: ‘Du dåre!’ skal være skyldig til helvetes ild.

²³ Derfor, hvis du bærer fram ditt offer ved alteret og der husker at din bror eller søster har noe imot deg,

²⁴ la ditt offer bli liggende der foran alteret. Gå først og bli forlikt med dem; kom så og bær fram ditt offer.

²⁵ Skynd deg å komme overens med din motpart mens du ennå er på veien til retten. Gjør det, ellers kan motparten overgi deg til dommeren, og dommeren kan overgi deg til vakten, og du kan bli kastet i fengsel.

²⁶ Sannelig sier jeg deg, du skal ikke slippe ut før du har betalt den siste øre.

¹⁷ Bedre er en liten porsjon grønnsaker med kjærlighet enn en fet okse med hat.

¹⁸ En hissig person vekker strid, men den som er sen til vrede stiller en trette.

⁸ Gå ikke hastig til retten, for hva vil du gjøre til slutt hvis din nabo setter deg i skam?

⁹ Før din sak med din nabo, og forråd ikke en annens tillit,

¹⁰ for at den som hører det ikke skal sette deg i skam, og ditt rykte bli ødelagt.

Som en som griper en hund i ørene er den som blander seg i en krangel som ikke er hans egen.

¹⁹ For det var Faderens gode vilje at all hans fylde skulle bo i ham,

²⁰ og gjennom ham å bringe alle ting i harmoni med seg selv, enten ting på jorden eller ting i himmelen, ved å etablere fred gjennom hans blod, utgytt på korset.

²¹ En gang var dere fremmedgjort fra Gud og fiendtlige i deres sinn, engasjert i onde gjerninger,

²² men nå har han forsonet dere gjennom Kristi fysiske kropp ved hans død for å presentere dere hellige i hans øyne, uten lyte og fri fra anklage—

²³ hvis dere fortsetter i deres tro, etablert og faste, og ikke skifter fra håpet som tilbys av evangeliet. Dette er evangeliet som dere hørte og som har blitt forkynt for enhver skapning under himmelen, og som jeg, Paulus, har blitt en tjener av.

¹⁵ «Hvis din bror eller søster synder, gå og vis dem deres feil i det private; hvis de lytter til deg, har du vunnet dem.

¹⁶ Men hvis de ikke lytter, ta med en eller to andre, slik at enhver sak kan bli bekreftet av vitnesbyrdet fra to eller tre vitner.

¹⁷ Hvis de nekter å lytte til dem, fortell det til menigheten; og hvis de nekter å lytte selv til menigheten, behandle dem som du ville en hedning eller en toller.

⁴ Så hvis dere har rettssaker som omhandler saker i dette livet, utnevner dere dem som dommere som ikke har noen betydning i menigheten?

⁵ Jeg sier dette til deres skam. Er det virkelig slik at det ikke finnes én klok person blant dere som vil være i stand til å avgjøre mellom sine brødre eller søstre?

⁶ Likevel, en bror tar en annen til retten, og dette foran dem som ikke tror!

⁷ Faktisk er det allerede et tap for dere at dere har rettssaker mot hverandre. Ville det ikke vært bedre å bli urettferdig behandlet? Ville det ikke vært bedre å bli bedratt?

¹⁸ Nå er alle disse tingene fra Gud, som forsonet oss med seg selv gjennom Kristus og betrodde oss forsoningens tjeneste,

¹⁹ Det vil si, Gud var i Kristus og forsonet verden med seg selv, uten å tilregne dem deres overtredelser, og Han har betrodd oss forsoningens budskap.

²⁰ Derfor er vi representanter for Kristus, som om Gud gjorde en appell gjennom oss; vi ber dere på vegne av Kristus, bli forsonet med Gud.

For vi skal visselig dø, og er som vann som er spilt på jorden, som ikke kan samles opp igjen. Likevel tar Gud ikke bort livet, men finner midler slik at den forviste ikke skal forbli utstøtt fra Ham.

³² Absalom svarte Joab, “Se, jeg sendte bud til deg og sa, ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen, for å si, Hvorfor har jeg kommet fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg å fortsatt være der.’ La meg nå se kongens ansikt; og hvis det er skyld i meg, la ham drepe meg.”

³³ Så kom Joab til kongen og fortalte ham. Da kalte han på Absalom, som kom til kongen og bøyde seg med sitt ansikt til jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.

²³ Men avvis tåpelige og uinformerte debatter, vel vitende om at de avler krangler.

²⁴ Herrens tjener må ikke være kranglete, men være vennlig mot alle, dyktig i undervisning, tålmodig når han blir urettferdig behandlet,

²⁵ mildt korrigere dem som motsetter seg, om Gud kanskje vil gi dem omvendelse som fører til erkjennelse av sannheten,

²⁶ og de kan komme til sansene og unnslippe djevelens felle, etter å ha blitt holdt fanget av ham for å gjøre hans vilje.

¹⁴ For Han er vår fred, Han som har forenet oss og har fjernet fiendskapets skillevegg gjennom sitt offer,

¹⁵ ved å oppheve loven med dens bud og forskrifter, for at Han i seg selv kunne skape én ny menneskehet ut av de to, og slik stifte fred,

¹⁶ og kunne forsone oss begge med Gud i ett legeme ved korset, og dermed gjøre slutt på fiendskapet.

Hvis dere biter og eter hverandre, pass på at dere ikke blir fortært av hverandre.

⁸ Så Abram sa til Lot: "La det ikke være konflikt mellom deg og meg, eller mellom mine gjetere og dine, for vi er frender.

⁹ Er ikke hele landet foran deg? Vær så snill å skill deg fra meg; hvis du går til venstre, vil jeg gå til høyre; eller hvis du går til høyre, vil jeg gå til venstre."

Han kysset alle brødrene sine og gråt over dem. Etterpå snakket brødrene hans med ham.

² Men han svarte: «Hva har jeg oppnådd sammenlignet med dere? Er ikke efraimittenes etterhøst bedre enn hele innhøstingen til Abieser?

³ Gud overga Oreb og Seeb, lederne av Midjan, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere?» Da stilnet deres vrede mot ham.

¹⁶ Ikke spre skadelige rykter blant ditt folk. Ikke handle på en måte som setter din nabos liv i fare. Jeg er Herren.

¹⁷ Ikke hat din landsmann i ditt hjerte. Irettesett din nabo åpent, så du ikke deler hans skyld.

¹⁸ Ikke hevn deg eller bær nag mot noen blant ditt folk, men elsk din neste som deg selv. Jeg er Herren.

⁵⁸ Når du går med din motstander til dommeren, gjør en innsats for å bli forlikt på veien, slik at han ikke drar deg for dommeren, og dommeren overgir deg til betjenten, og betjenten kaster deg i fengsel.

⁵⁹ Jeg sier deg, du vil ikke bli løslatt før du har betalt den siste øre.”

For jeg har blitt informert om dere, mine brødre og søstre, av Chloes folk, at det er stridigheter blant dere.

³⁷ Barnabas var tilbøyelig til å ta med Johannes, også kalt Markus, med dem.

³⁸ Men Paulus syntes ikke det var klokt å ta ham med, fordi han hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke hadde fortsatt med dem i arbeidet.

³⁹ Deres uenighet var så intens at de skilte lag. Barnabas tok Markus og seilte til Kypros,

⁴⁰ men Paulus valgte Silas og dro av sted, anbefalt av de troende til Herrens nåde.

²⁰ Men hyrdene i Gerar kranglet med Isaks hyrder og sa: «Vannet er vårt!» Så han kalte brønnen Esek, fordi de kranglet med ham.

²¹ Da gravde de en annen brønn, og de kranglet om den også; så han kalte den Sitnah.

²⁰ Og vær sikker på å si: ‘Din tjener Jakob kommer bak oss.’” For han tenkte: “Jeg vil blidgjøre ham med disse gavene jeg sender i forveien; deretter, når jeg ser ham, vil han kanskje akseptere meg.”

²¹ Så Jakobs gaver gikk foran ham, mens han ble i leiren den natten.

⁹ Esau sa: “Jeg har nok, min bror. La det du har forbli ditt.”

¹⁰ Jakob insisterte: “Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, aksepter denne gaven fra meg, for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, nå som du har tatt imot meg vennlig.”

¹ Da kunne Josef ikke lenger beherske seg for alle dem som sto omkring ham, og han ropte: «La alle gå ut fra meg!» Så var det ingen hos Josef da han ga seg til kjenne for brødrene sine.

² Han gråt så høyt at egypterne hørte det, og nyheten nådde faraos hus.

³ Josef sa til brødrene sine: «Jeg er Josef! Lever min far ennå?» Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de var skrekkslagne i hans nærvær.

⁴ Da sa Josef til brødrene sine: «Kom nærmere til meg, jeg ber dere.» Da de hadde kommet nærmere, sa han: «Jeg er deres bror Josef, som dere solgte til Egypt.

Så omfavnet han sin bror Benjamin og gråt, og Benjamin gråt på hans skulder.

Han sendte brødrene sine av sted, og da de dro, sa han til dem: «Ikke krangle på veien!»

³⁰ Da Pinehas, presten, og lederne for samfunnet—lederne for israelittenes klaner—hørte hva rubenittene, gadittene og Manasse hadde å si, ble de fornøyde.

³¹ Og Pinehas, sønn av Eleasar, presten, sa til rubenittene, gadittene og Manasse: "I dag vet vi at Herren er med oss, fordi dere ikke har vært troløse mot Herren i denne saken. Nå har dere reddet israelittene fra Herrens hånd."

³² Så vendte Pinehas, sønn av Eleasar, presten, og lederne tilbake til Kanaan fra sitt møte med rubenittene og gadittene i Gilead og rapporterte tilbake til israelittene.

Så tok David imot fra hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne, "Gå opp til ditt hus i fred. Se, jeg har lyttet til deg og innvilget din forespørsel."

Men da Kefas kom til Antiokia, talte jeg åpent til ham, for han var tydelig i feil.

Jakob selv gikk foran dem og bøyde seg til jorden syv ganger mens han nærmet seg sin bror.

Jeg oppfordrer Evodia og Syntyke til å finne harmoni i Herren.

For det første, når dere kommer sammen som en menighet, hører jeg at det er splittelser blant dere; og til en viss grad tror jeg det.

Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Da løftet Saul sin stemme og gråt.

Hun falt ved hans føtter og sa, "På meg alene, min herre, være skylden. Og vær så snill, la din slave tale til deg, og lytt til din slaves ord.

Da sa Saul til David, “Velsignet er du, min sønn David; du vil både utrette mye og vil sikkert seire.” Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

Da ropte Abner til Joab og sa, "Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at det vil bli bittert til slutt? Hvor lenge vil du avstå fra å fortelle folket å slutte å forfølge sine slektninger?"

Så sa kvinnen, “Hvorfor har du da planlagt en slik ting mot Guds folk? For ved å tale dette ordet, er kongen som en som er skyldig, i det at kongen ikke bringer tilbake sin forviste.

²³ Så dro Joab til Gesjur og brakte Absalom tilbake til Jerusalem.

²⁴ Men kongen sa, “La ham vende tilbake til sitt eget hus, og ikke se mitt ansikt.” Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.