Galaterne 2,11

9 Da de anerkjente den nåde som var gitt meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, ansett som søyler, meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, og ble enige om at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.

10 De ba oss bare om å huske de fattige, noe jeg også ivrig ønsket å gjøre.

Men da Kefas kom til Antiokia, talte jeg åpent til ham, for han var tydelig i feil.

12 Før visse menn kom fra Jakob, pleide han å spise med hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg, i frykt for dem fra omskjæringsgruppen.

13 De andre jødene sluttet seg til ham i denne hykleriet, så mye at til og med Barnabas ble ledet vill av deres hykleri.

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like opp i øynene, fordi det var ført klagemål imot ham.
OTB
Men da Kefas kom til Antiokia, talte jeg åpent til ham, for han var tydelig i feil.
B1930
Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like op i øinene, fordi det var ført klagemål imot ham.
BSB
When Cephas came to Antioch, however, I opposed him to his face, because he stood to be condemned.
KJV
But when Peter was come to Antioch, I withstood him to the face, because he was to be blamed.
WEB
But when Peter came to Antioch, I resisted him to his face, because he stood condemned.
ASV
But when Cephas came to Antioch, I resisted him to the face, because he stood condemned.
DARBY
But when Peter came to Antioch, I withstood him to [the] face, because he was to be condemned:
BLB
But when Cephas came to Antioch, I opposed [him] to his face because he was standing condemned.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser