Guds ord

¹⁴ Du derimot, fortsett i de tingene du har lært og er blitt overbevist om, vitende om fra hvem du har lært dem,

¹⁵ og at fra barndommen av har du kjent de hellige skrifter som er i stand til å gi visdom som fører til frelse gjennom troen i Kristus Jesus.

¹⁶ Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til undervisning, til overbevisning, til rettledning, til opplæring i rettferdighet;

¹⁷ slik at Guds tjener kan være fullt ut i stand, utrustet til all god gjerning.

¹ Vær nøye med å holde alle budene jeg gir deg i dag, så du kan leve og bli mange, og kan gå inn og ta i eie det landet Herren sverget til dine forfedre.

² Og husk hele veien Herren din Gud har ledet deg gjennom i ørkenen disse førti årene, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hva som var i ditt hjerte, om du ville holde Hans bud eller ikke.

³ Han ydmyket deg ved å la deg hungre, og så mettet Han deg med manna, som verken du eller dine fedre hadde kjent, for å få deg til å forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

¹¹ For dette budet jeg gir deg i dag er ikke for vanskelig for deg eller utenfor din rekkevidde.

¹² Det er ikke i himmelen, så du må spørre, ‘Hvem vil stige opp til himmelen for å hente det og forkynne det for oss så vi kan følge det?’

¹³ Det er heller ikke bortenfor havet, så du må spørre, ‘Hvem vil krysse havet for å hente det og forkynne det for oss så vi kan følge det?’

¹⁴ Nei, ordet er svært nær deg; det er i din munn og i ditt hjerte så du kan følge det.

⁴⁵ Og så, da Moses hadde avsluttet å si disse ordene til hele Israel:

⁴⁶ sa han til dem, “Ta til hjertet alle de ordene som jeg advarer dere med i dag, at dere kan lære dem til deres barn, at de kan være nøye med å følge alle ordene i denne loven.

⁴⁷ For det er ikke et tomt ord for dere, men deres liv, og ved dette ordet skal dere leve lenge i det landet som dere krysser Jordan for å eie.”

For Esra hadde satt sitt hjerte på å studere Herrens lov, praktisere den, og lære dens forskrifter og forordninger i Israel.

Mitt folk blir ødelagt fordi de mangler kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskap, vil jeg også forkaste deg fra å være mine prester; fordi du har glemt din Guds lov, vil jeg også glemme dine barn.

Gresset visner og blomstene falmer, men vår Guds ord varer evig.

Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; de var min glede og mitt hjertes fryd, for jeg bærer ditt navn, Herre, hærskarenes Gud.

²⁸ La profeten som har en drøm fortelle drømmen, men la den som har mitt ord tale det trofast. For hva har halm til felles med korn?" sier Herren.

²⁹ "Er ikke mitt ord som ild," sier Herren, "og som en hammer som knuser en stein?

⁷ Bare vær sterk og meget modig; vær nøye med å handle etter hele den loven som min tjener Moses påla deg; vik ikke av fra den, verken til høyre eller til venstre, så du kan lykkes hvor du enn går.

⁸ Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn; du skal grunne på den dag og natt, så du er nøye med å gjøre etter alt som står skrevet i den. Da vil du gjøre din vei fremgangsrik og lykkes.

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

Selv om himmel og jord kan forgå, skal Mine ord aldri forgå.

⁶ Esra priste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: "Amen, Amen!" mens de løftet hendene. Så bøyde de seg ned og tilba Herren med ansiktene mot jorden.

⁷ Levittene—Jesjua, Bani, Serebja, Jamin, Akkub, Sjabbetai, Hodia, Ma’aseja, Kelita, Asarja, Josabad, Hanan og Pelaja—forklarte loven for folket mens de stod på sine plasser.

⁸ De leste fra Guds lovbok, gjorde den tydelig og ga meningen slik at folket forstod det som ble lest.

⁹ Da sa Nehemja, stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket til dem alle: "Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke." For hele folket gråt da de hørte lovens ord.

⁵ Hvert ord fra Gud er feilfritt; han er et skjold for dem som søker tilflukt hos ham.

⁶ Legg ikke til hans ord, ellers vil han irettesette deg, og du vil bli funnet som en løgner.

Herrens ord er rene ord;
som sølv renset i en ovn på jorden,
renset syv ganger.

⁸⁶ Alle dine bud er trofaste;
De har forfulgt meg med løgner; hjelp meg!

⁸⁷ De holdt på å ødelegge meg på jorden,
Men jeg forlot ikke dine påbud.

⁸⁸ Gi meg liv etter din nåde,
Så jeg kan holde vitnesbyrdet fra din munn.

⁸⁹ For alltid, Herre,
Står ditt ord i himmelen.

⁹⁰ Din trofasthet varer gjennom generasjoner;
Du grunnla jorden, og den står.

⁹¹ De står denne dag ved dine dommer,
For alle ting tjener deg.

¹⁰² Jeg har ikke vendt meg bort fra dine dommer,
For du har lært meg.

¹⁰³ Hvor søte er dine ord for min smak!
Ja, søtere enn honning for min munn!

¹⁰⁴ Fra dine påbud får jeg forståelse;
Derfor hater jeg hver falsk vei.

¹⁰⁵ Ditt ord er som en lampe for min fot
Og et lys på min sti.

¹⁰⁶ Jeg har avlagt en ed og vil holde den,
At jeg vil holde dine rettferdige dommer.

¹⁰⁷ Jeg er overmåte plaget;
Gi meg liv, Herre, etter ditt ord.

¹²⁹ Dine vitnesbyrd er underfulle;
Derfor holder min sjel dem.

¹³⁰ Åpenbaringen av dine ord gir lys;
Den gir de enfoldige forstand.

¹³¹ Jeg åpnet min munn vidt med lengsel,
For jeg lengtet etter dine bud.

¹³² Vend deg til meg og vær nådig mot meg,
Som det passer seg for dem som elsker ditt navn.

¹³³ Stadfest mine skritt i ditt ord,
Og la ikke noe galt ha makt over meg.

¹³⁴ Løs meg fra menneskelig undertrykkelse,
Så jeg kan holde dine påbud.

¹⁵⁹ Se hvordan jeg elsker dine påbud;
Gi meg liv, Herre, etter din nåde.

¹⁶⁰ Hele ditt ord er sannhet,
Og hver av dine rettferdige dommer er evigvarende.

¹⁶¹ Fyrster forfølger meg uten grunn,
Men mitt hjerte står i ærefrykt for dine ord.

¹⁶² Jeg gleder meg over ditt ord,
Som en som finner stor skatt.

¹⁶³ Jeg avskyr og avhorrer falskhet,
Men jeg elsker din lov.

Berøa-jødene var mer edle enn de i Tessalonika, for de tok imot budskapet med stor iver og gransket Skriftene daglig for å se om det Paulus sa var sant.

Likevel fortsatte Guds budskap å vokse og spre seg.

Da ropte Herren til Samuel. Han svarte: «Her er jeg!»

Slik fortsatte Herrens ord å vokse og få stor makt.

Og Gud sa: "La det bli lys," og det ble lys.

³² Foran israelittene skrev Josva på steinene en kopi av Mose lov.

³³ Hele Israel, med deres eldste, embetsmenn og dommere, sto på begge sider av Herrens paktsark, vendt mot de levittiske prestene som bar den. Både utlendingene som bodde blant dem og de innfødte var til stede. Halvparten av folket sto foran fjellet Gerisim og halvparten foran fjellet Ebal, slik Moses, Herrens tjener, hadde befalt da han velsignet Israels folk.

³⁴ Deretter leste Josva opp alle ordene i loven—velsignelsene og forbannelsene—akkurat som de er nedskrevet i lovboken.

De sa til hverandre: "Brant ikke våre hjerter i oss mens Han snakket med oss på veien og åpenbarte Skriftene for oss?"

⁵ Esra åpnet boken i alles påsyn, for han var over dem; og da han åpnet den, reiste hele folket seg.

⁶ Esra priste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: "Amen, Amen!" mens de løftet hendene. Så bøyde de seg ned og tilba Herren med ansiktene mot jorden.

⁷ Levittene—Jesjua, Bani, Serebja, Jamin, Akkub, Sjabbetai, Hodia, Ma’aseja, Kelita, Asarja, Josabad, Hanan og Pelaja—forklarte loven for folket mens de stod på sine plasser.

Herren fortsatte å vise seg i Shilo, for der åpenbarte Han seg for Samuel ved sitt ord.

Mens de tok ut pengene som var blitt brakt inn i Herrens hus, oppdaget presten Hilkia lovboken som Herren hadde gitt ved Moses.

Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle Judas menn, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene, og alle folket fra den største til den minste; og han leste i deres hørsel alle ordene i paktsboken som ble funnet i Herrens hus.

Og kongen gikk opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem med ham, sammen med prestene, profetene og hele folket, fra den minste til den største; og han leste for dem alle ordene i Paktens Bok som var blitt funnet i Herrens hus.

De viet seg til apostlenes lære og til fellesskapet, til brødsbrytelsen og til bønnene.

Guds ord fortsatte å spre seg, og antallet disipler i Jerusalem økte sterkt, og et stort antall prester ble lydige mot troen.

Da begynte Filip å tale, og med utgangspunkt i denne Skriften delte han budskapet om Jesus med ham.

⁴⁸ Da hedningene hørte dette, ble de glade og æret Herrens ord; og alle som var bestemt til evig liv, trodde.

⁴⁹ Herrens budskap spredte seg over hele regionen.

De delte Herrens budskap med ham og med alle som var i hans hus.

"Nå overgir jeg dere til Gud og til hans nådes ord, som kan bygge dere opp og gi dere en arv blant alle som er helliget.

"Ta en bokrull og skriv på den alle ordene jeg har talt til deg om Israel, Juda og alle nasjonene, fra den tiden jeg først talte til deg under Josias regjeringstid og til denne dag.

"Ta en annen bokrull og skriv på den alle ordene som var på den første bokrullen, som Jojakim, kongen av Juda, brente.