Bønn

Nå påkalte Jabez Israels Gud og sa,
"Å, at Du ville velsigne meg rikelig, og utvide mitt område,
og at Din hånd måtte være med meg,
og at Du ville bevare meg fra skade så det ikke ville smerte meg!"
Og Gud ga ham det han ba om.

Og du, min sønn Salomo, kjenn din fars Gud,
og tjen ham med et helt hjerte og et villig sinn;
for Herren ransaker alle hjerter, og forstår hver tanke og hensikt.
Hvis du søker ham, vil han la deg finne ham;
men hvis du forlater ham, vil han forkaste deg for alltid.

¹⁵ Men Hanna svarte: “Nei, min herre, jeg er en kvinne med en sorgfull ånd. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.

¹⁶ Ikke anse din tjenestekvinne som en ond kvinne, for jeg har bedt ut fra min store sorg og smerte.”

¹⁷ Da svarte Eli: “Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.”

Når det gjelder meg, ville jeg aldri synde mot Herren ved å slutte å be for dere; i stedet vil jeg veilede dere på den gode og rette veien.

Da ropte Asa til Herren sin Gud og sa: “Herre, det er ingen ved siden av Deg som kan hjelpe i kampen mellom de mektige og de som ikke har styrke; så hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på Deg, og i Ditt navn har vi kommet mot denne mengden. Herre, Du er vår Gud; la ingen menneske seire mot Deg.”

I min nød påkalte jeg Herren,
Ja, jeg ropte til min Gud;
Fra Hans tempel hørte Han min røst,
Og mitt rop om hjelp nådde Hans ører.

“Gå og si til Hiskia: ‘Dette sier Herren, din stamfar Davids Gud: Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer; jeg vil legge femten år til ditt liv.

Selv før de kaller, vil jeg svare; mens de ennå taler, vil jeg lytte til dem.

Da ba Samson til Herren, "Suverene Herre, husk meg. Vær så snill, Gud, styrk meg bare en gang til, så jeg med ett slag kan hevne meg på filisterne for mine to øyne."

‘Rop til Meg, så vil Jeg svare deg, og Jeg vil vise deg store og ufattelige ting som du ikke kjenner.’

¹ Jona ba til Herren sin Gud fra fiskens buk,

² og sa:
"I min nød ropte jeg til Herren,
og Han svarte meg. Fra dypet av Sheol
ropte jeg om hjelp,
og Du hørte min stemme.

⁵⁵ Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra dypet av gropen.

⁵⁶ Du hørte min bønn: "Ikke vend et døvt øre til mitt rop om lindring."

⁵⁷ Du kom nær da jeg ropte på deg, og du beroliget meg: "Frykt ikke."

² Han svarte: "Når dere ber, si:
'Far, helliget være Ditt navn.
Ditt rike komme.

³ Gi oss i dag vårt daglige brød.

⁴ Og tilgi oss våre synder,
for vi tilgir også alle som har syndet mot oss.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.'"

⁵ Og Han sa til dem: "Anta at en av dere har en venn, og går til ham ved midnatt og sier: 'Venn, lån meg tre brød;

⁶ for en venn av meg har kommet fra en reise, og jeg har ingenting å tilby ham.'

⁷ Og anta at den som er inne svarer: 'Ikke forstyrr meg; døren er allerede lukket, og mine barn og jeg er i sengen; jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'

⁸ Jeg sier dere, selv om han ikke vil stå opp og gi ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel på grunn av hans utholdenhet stå opp og gi ham så mye han trenger.

⁹ "Så jeg sier dere: Be, og det skal bli gitt dere; søk, og dere skal finne; bank på, og det skal bli åpnet for dere.

¹⁰ For hver den som ber, får; den som søker, finner; og for den som banker på, skal døren bli åpnet.

¹¹ Hvilken far blant dere, hvis sønnen ber om en fisk, vil gi ham en slange i stedet?

¹² Eller hvis han ber om et egg, vil gi ham en skorpion?

¹³ Hvis dere da, selv om dere er feilbarlige, vet hvordan dere skal gi gode gaver til deres barn, hvor mye mer vil ikke deres himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber Ham!"

Så fortalte Jesus dem en lignelse for å vise at de alltid skulle be og ikke miste motet.

²³ «Sannelig, jeg sier dere, hvis noen sier til dette fjellet: ‘Løft deg opp og kast deg i havet,’ og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier vil skje, da skal det bli gjort for dem.

²⁴ Derfor sier jeg dere, alt dere ber om i bønn, tro at dere har fått det, og det skal bli deres.

²⁵ Og når dere står og ber, hvis dere har noe imot noen, tilgi dem, slik at deres Far i himmelen også kan tilgi deres synder.»

Herre, la ditt øre være oppmerksom på bønnen til denne din tjener og til bønnen til dine tjenere som gleder seg i å ære ditt navn. Gi din tjener suksess i dag ved å gi ham nåde i nærvær av denne mannen." Jeg var munnskjenk for kongen.

Kongen sa til meg: “Hva er det du ønsker?” Så ba jeg til himmelens Gud.

De prøvde alle å skremme oss, og tenkte: “Deres hender vil bli for svake for arbeidet, og det vil ikke bli fullført.” Men jeg ba: “Nå, Gud, styrk mine hender.”

I min nød påkalte jeg Herren,
Og ropte til min Gud om hjelp;
Han hørte min stemme fra sitt tempel,
Og mitt rop om hjelp nådde hans ører.

¹⁰ Da Daniel visste at dekretet var signert, gikk han til sitt hus, hvor han hadde vinduer i sitt øvre rom åpne mot Jerusalem. Han knelte ned tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.

¹¹ Da kom disse mennene samlet og fant Daniel bedende og søkende nåde fra sin Gud.

Alle disse viet seg konstant til bønn, sammen med kvinnene, og Maria, Jesu mor, og med hans brødre.

Peter ble holdt i fengsel, men kirken ba inderlig til Gud for ham.

¹⁴ Hiskia tok brevet fra budbringerne og leste det. Så gikk han opp til Herrens hus og bredte det ut for Herren.

¹⁵ Og Hiskia ba til Herren:

¹⁶ “Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himmelen og jorden.

¹⁷ Bøy ditt øre, Herre, og hør; åpne dine øyne, Herre, og se; og lytt til alle ordene som Sankerib har sendt for å spotte den levende Gud.

²⁰ Nå, Herre vår Gud, befri oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du alene, Herre, er Gud.”

²¹ Da sendte Jesaja, sønn av Amos, en melding til Hiskia og sa: “Dette sier Herren, Israels Gud: ‘Fordi du har bedt til meg angående Sankerib, kongen av Assyria,

²² er dette ordet som Herren har talt mot ham: “Jomfrudatteren Sion forakter deg og spotter deg; datteren av Jerusalem rister på hodet mot deg mens du flykter.

⁸ Nå ta syv okser og syv værer og gå til min tjener Job og ofre et brennoffer for dere selv. Min tjener Job skal be for dere, og jeg vil akseptere hans bønn og ikke behandle dere etter deres dårskap, fordi dere ikke har talt det rette om meg, slik som min tjener Job har."

⁹ Så gikk Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama og gjorde som Herren hadde befalt dem; og Herren aksepterte Jobs bønn.

¹⁰ Herren gjenopprettet Jobs velstand da han ba for sine venner, og Herren ga ham dobbelt så mye som han hadde før.

Da ropte de til Herren, “Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under for denne mannens skyld, og hold oss ikke ansvarlige for uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du vil.”

Det skjedde da Jesus var i bønn på et bestemt sted, at da Han hadde avsluttet, kom en av disiplene Hans til Ham og sa: "Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte sine disipler."

⁹ Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Nå satt presten Eli på sin stol ved dørstolpen til Herrens tempel.

¹⁰ Hanna var dypt bedrøvet, og hun ba til Herren mens hun gråt bittert.

¹¹ Hun avla et løfte og sa: “Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig vil se til din tjenestekvinnes nød, huske meg og ikke glemme din tjenestekvinne, men gi din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.”

¹² Mens hun fortsatte å be for Herren, fulgte Eli hennes lepper med øynene.

¹³ Hanna talte i sitt hjerte; hennes lepper beveget seg, men hennes stemme ble ikke hørt. Så Eli trodde hun var full.

Så ba de, "Herre, du som kjenner alles hjerter, åpenbar for oss hvilken av disse to du har valgt

²⁴ Da de hørte dette, løftet de sine stemmer sammen til Gud og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet, og alt som er i dem,

²⁵ du talte ved Den Hellige Ånd gjennom din tjener, vår far David:
‘Hvorfor raser folkeslagene
og planlegger folkene forgjeves?

⁵⁹ Mens de steinet Stefanus, ropte han: «Herre Jesus, motta min ånd!»

⁶⁰ Så falt han på kne og ropte: «Herre, hold ikke denne synden mot dem.» Etter å ha sagt dette, sovnet han inn.

² Han var en gudfryktig mann som, sammen med hele sitt hus, fryktet Gud. Han ga generøst til det jødiske folket og ba regelmessig til Gud.

³ Rundt klokken tre på ettermiddagen så han tydelig i et syn en Guds engel, som kom til ham og sa: "Kornelius!"

⁴ Kornelius så intenst på ham og ble fylt med frykt. "Hva er det, Herre?" spurte han. Engelen sa: "Dine bønner og gaver til de fattige har steget opp som et minneoffer for Gud.

² Mens de tilba og fastet, tjente Herren, talte Den Hellige Ånd: "Sett av Barnabas og Saulus for meg, de skal gjøre det arbeidet jeg har kalt dem til."

³ Etter at de hadde fastet og bedt, la de hendene på dem og sendte dem av sted.

Rundt midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang salmer til Gud, mens de andre fangene lyttet til dem.

¹⁷ Daniel vendte tilbake til sitt hus og informerte sine venner Hananja, Misael og Asarja om saken,

¹⁸ og oppfordret dem til å søke nåde fra himmelens Gud angående dette mysteriet, så han og hans venner ikke skulle omkomme med resten av de vise mennene i Babylon.

¹⁹ I en visjon om natten ble mysteriet gjort kjent for Daniel. Da priste Daniel himmelens Gud

² Da vendte Hiskia seg mot veggen og ba til Herren,

³ og sa: “Husk, Herre, hvordan jeg har vandret for ditt ansikt med helhjertet hengivenhet og i sannhet, og har gjort det som er godt i dine øyne.” Og Hiskia gråt bittert.

Så ba han igjen, og himmelen ga regn, og jorden ga sin grøde.

Ved daggry gikk Jesus ut til et ensomt sted. Folket lette etter ham, og da de kom dit han var, forsøkte de å hindre ham fra å forlate dem.

På den tiden gikk Jesus ut til en fjellside for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.