Apostlenes gjerninger 4

¹ Mens de talte til folket, kom prestene, høvedsmannen for tempelvakten og saddukeerne bort til dem, ² for de var meget opprørt over at apostlene underviste folket og forkynte oppstandelsen fra de døde ved Jesus. ³ De pågrep Peter og Johannes, og siden det allerede var kveld, satte de dem i fengsel til neste dag. ⁴ Men mange av dem som hadde hørt budskapet, kom til tro, og tallet på menn som trodde, vokste til omkring fem tusen. ⁵ Dagen etter samlet lederne, de eldste og de skriftlærde seg i Jerusalem. ⁶ Annas, ypperstepresten, var til stede, sammen med Kaifas, Johannes, Aleksander og andre av yppersteprestelig slekt. ⁷ De lot Peter og Johannes føre fram for seg og begynte å forhøre dem: «Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?» ⁸ Da talte Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: «Folkets ledere og eldste, ⁹ dersom vi i dag blir forhørt for en god gjerning gjort mot en ufør mann, hvordan han er blitt helbredet, ¹⁰ så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk at ved navnet til Jesus Kristus fra Nasaret, som dere korsfestet og som Gud reiste opp fra de døde, står denne mannen helbredet foran dere. ¹¹ Han er
‘steinen dere bygningsmenn forkastet,
som er blitt hovedhjørnesteinen.’ ¹² Og det er ikke frelse i noen annen, for det finnes ikke noe annet navn under himmelen gitt blant mennesker som vi kan bli frelst ved.» ¹³ Da de så Peters og Johannes' frimodighet og forsto at de var ulærde og vanlige menn, ble de forundret og kjente dem igjen som noen som hadde vært med Jesus. ¹⁴ Men da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, hadde de ingenting å si imot. ¹⁵ Så de befalte dem å forlate Rådet og rådførte seg med hverandre, ¹⁶ og sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel har skjedd ved dem, og vi kan ikke nekte for det. ¹⁷ Men for å hindre at dette sprer seg videre blant folket, la oss advare dem mot å tale til noen i dette navnet heretter.» ¹⁸ Og da de kalte dem tilbake, befalte de dem å ikke tale eller undervise i det hele tatt i Jesu navn. ¹⁹ Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å lytte til dere fremfor til Gud. ²⁰ For vi kan ikke la være å fortelle om det vi har sett og hørt.» ²¹ Etter ytterligere trusler løslot de dem, da de ikke fant noen måte å straffe dem på, fordi hele folket priste Gud for det som hadde skjedd. ²² For mannen som var blitt helbredet, var over førti år gammel. ²³ Da de ble løslatt, vendte Peter og Johannes tilbake til sine egne og rapporterte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem. ²⁴ Da de hørte dette, løftet de sine stemmer sammen til Gud og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet, og alt som er i dem, ²⁵ du talte ved Den Hellige Ånd gjennom din tjener, vår far David:
‘Hvorfor raser folkeslagene
og planlegger folkene forgjeves? ²⁶ Jordens konger reiser seg og fyrstene samler seg
mot Herren og
mot hans Salvede.’ ²⁷ Sannelig, Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk, samlet seg i denne byen for å handle mot din hellige tjener Jesus, som du salvet. ²⁸ De utførte det som din makt og vilje hadde bestemt på forhånd skulle skje. ²⁹ Og nå, Herre, se til deres trusler og gi dine tjenere evnen til å tale ditt ord med stor frimodighet, ³⁰ mens du rekker ut din hånd for å helbrede og utføre tegn og under gjennom navnet til din hellige tjener Jesus.» ³¹ Etter at de hadde bedt, ble stedet hvor de var samlet, rystet. De ble alle fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet. ³² Menigheten av troende var av ett hjerte og én sjel. Ingen hevdet at noe av det de eide var deres eget, men de hadde alt felles. ³³ Med stor kraft fortsatte apostlene å vitne om oppstandelsen til Herren Jesus, og rikelig nåde var over dem alle. ³⁴ Det var ingen trengende blant dem. Fra tid til annen solgte de som eide land eller hus dem, og brakte inntektene ³⁵ og la dem for apostlenes føtter, og de ble fordelt til alle som hadde behov. ³⁶ Josef, en levitt fra Kypros, kjent av apostlene som Barnabas (som oversettes til «oppmuntringens sønn»), ³⁷ solgte en åker han eide, brakte pengene og la dem for apostlenes føtter.