2. Samuelsbok 19

¹ Da ble det meldt til Joab: "Se, kongen gråter og sørger over Absalom." ² Så seieren den dagen ble vendt til sorg for hele folket, for folket hørte det bli sagt den dagen: "Kongen sørger over sin sønn." ³ Og folket snek seg inn i byen den dagen som folk sniker seg bort når de er ydmyket etter å ha flyktet i kamp. ⁴ Kongen skjulte ansiktet sitt og klaget høyt: "Å min sønn Absalom, å Absalom, min sønn, min sønn!" ⁵ Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: "I dag har du gjort skam på alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv og livet til dine sønner og døtre, livet til dine koner og livet til dine medhustruer, ⁶ ved å elske dem som hater deg og hate dem som elsker deg. Du har gjort det klart i dag at høvdinger og tjenere betyr ingenting for deg. For i dag ser jeg at hvis Absalom var i live og alle vi var døde, så ville det glede deg. ⁷ Stå derfor opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere, for jeg sverger ved Herren, hvis du ikke går ut, vil ingen mann bli hos deg i natt. Og dette vil være verre for deg enn all den ulykke som har kommet over deg fra din ungdom til nå." ⁸ Så reiste kongen seg og satte seg i porten. Og da det ble fortalt til hele folket, og det ble sagt: "Se, kongen sitter i porten," da kom hele folket fram for kongen. Nå hadde Israel flyktet, hver til sitt telt. ⁹ Hele folket i alle Israels stammer kranglet og sa: "Kongen reddet oss fra våre fienders hånd og reddet oss fra filisternes hånd, men nå har han flyktet ut av landet fra Absalom. ¹⁰ Og Absalom, som vi salvet over oss, er død i kamp. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?" ¹¹ Da sendte kong David bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: "Tal til Judas eldste og si: 'Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til hans hus, siden hele Israel har kommet til kongen, for å bringe ham tilbake til hans hus? ¹² Dere er mine slektninger; dere er mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere da være de siste til å bringe kongen tilbake?' ¹³ Og si til Amasa: 'Er du ikke mitt ben og mitt kjøtt? Gud gjøre så mot meg og mer også hvis du ikke skal være hærfører for meg kontinuerlig i stedet for Joab.'" ¹⁴ Så vendte han hjertet til alle Judas menn som én mann, slik at de sendte bud til kongen og sa: "Kom tilbake, du og alle dine tjenere." ¹⁵ Da vendte kongen tilbake og kom så langt som til Jordan. Og Judas menn kom til Gilgal for å møte kongen, for å følge kongen over Jordan. ¹⁶ Da skyndte Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, seg og kom ned med Judas menn for å møte kong David. ¹⁷ Og tusen menn fra Benjamin var med ham, og Siba, Sauls tjeners hus, med sine femten sønner og tjue tjenere; og de skyndte seg til Jordan før kongen. ¹⁸ De krysset vadestedet for å bringe kongens hus over og gjøre det som behaget ham. Da falt Sjimi, Geras sønn, ned for kongen da han var i ferd med å krysse Jordan. ¹⁹ Han sa til kongen: "La ikke min herre holde meg skyldig, og ikke husk hva din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut fra Jerusalem, slik at kongen skulle ta det til hjertet. ²⁰ For din tjener vet at jeg har syndet. Derfor, se, jeg har kommet i dag, først av hele Josefs hus, for å gå ned for å møte min herre kongen." ²¹ Men Abisjai, Serujas sønn, svarte og sa: "Skulle ikke Sjimi bli satt til døden for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?" ²² Men David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, at dere i dag skulle bli en motstander for meg? Skulle noen mann i Israel bli satt til døden i dag? For vet jeg ikke at jeg er konge over Israel i dag?" ²³ Så sa kongen til Sjimi: "Du skal ikke dø." Og kongen sverget til ham. ²⁴ Da kom Mefibosjet, Sauls sønn, ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke trimmet skjegget, eller vasket klærne sine, fra den dagen kongen dro til den dagen han kom tilbake i fred. ²⁵ Det skjedde da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: "Hvorfor gikk du ikke med meg, Mefibosjet?" ²⁶ Han svarte: "Min herre kongen, min tjener bedro meg. For din tjener sa: 'Jeg vil sale et esel for meg selv, slik at jeg kan ri på det og gå med kongen,' fordi din tjener er lam. ²⁷ Og han har baktalt din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som Guds engel; gjør derfor det som synes godt for deg. ²⁸ For hele min fars hus var bare døde menn for min herre kongen; likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hvilken rett har jeg derfor til å rope mer til kongen?" ²⁹ Så sa kongen til ham: "Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har bestemt: du og Siba skal dele landet." ³⁰ Og Mefibosjet sa til kongen: "La ham ta alt, siden min herre kongen har kommet tilbake i fred til sitt eget hus." ³¹ Nå hadde Barsillai, gileaditten, kommet ned fra Rogelim, og han gikk over Jordan med kongen, for å følge ham over Jordan. ³² Barsillai var en eldre mann, åtti år gammel, og han hadde forsynt kongen med mat mens han oppholdt seg i Mahanaim, for han var en meget rik mann. ³³ Kongen sa til Barsillai: "Kom over med meg, og jeg vil sørge for deg hos meg i Jerusalem." ³⁴ Men Barsillai sa til kongen: "Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skulle gå opp med kongen til Jerusalem? ³⁵ Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg skjelne mellom godt og ondt? Kan din tjener smake hva han spiser eller hva han drikker? Kan jeg fortsatt høre stemmen til syngende menn og syngende kvinner? Hvorfor skulle da din tjener være en byrde for min herre kongen? ³⁶ Din tjener ville bare krysse Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik belønning? ³⁷ La din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by nær graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimham; la ham krysse over med min herre kongen, og gjør for ham hva som synes godt for deg." ³⁸ Og kongen svarte: "Kimham skal krysse over med meg, og jeg vil gjøre for ham hva som synes godt for deg. Hva du enn ønsker fra meg, vil jeg gjøre for deg." ³⁹ Så krysset hele folket over Jordan, og kongen krysset også. Og kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt eget sted. ⁴⁰ Nå dro kongen videre til Gilgal, og Kimham dro videre med ham. Hele Judas folk og også halvparten av Israels folk fulgte kongen. ⁴¹ Og se, alle Israels menn kom til kongen og sa til ham: "Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort, og brakt kongen og hans hus over Jordan, og alle Davids menn med ham?" ⁴² Alle Judas menn svarte Israels menn: "Fordi kongen er nært beslektet med oss. Hvorfor er dere sinte over dette? Har vi spist på kongens bekostning, eller har han gitt oss noen gave?" ⁴³ Da svarte Israels menn Judas menn og sa: "Vi har ti deler i kongen; derfor har vi også mer krav på David enn dere. Hvorfor behandlet dere oss med forakt? Var det ikke vi som først talte om å bringe tilbake vår konge?" Men Judas menns ord var sterkere enn Israels menns ord.