2. Samuelsbok 18
1 Så mønstret David folket som var med ham, og satte over dem høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre. 2 David sendte ut hæren: en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Og kongen sa til folket: "Jeg vil også selv gå ut med dere." 3 Men folket sa: "Du skal ikke gå ut. For om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; selv om halvparten av oss dør, bryr de seg ikke. Men du er verd ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du er klar til å sende hjelp fra byen." 4 Kongen sa til dem: "Hva som synes best i deres øyne, vil jeg gjøre." Så sto kongen ved porten, og alt folket gikk ut i hundrevis og tusenvis. 5 Og kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai og sa: "Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom." Og alt folket hørte kongen gi ordre angående Absalom til høvedsmennene. 6 Så gikk folket ut i marken for å møte Israel, og slaget ble utkjempet i Efraimskogen. 7 Der ble Israels folk beseiret av Davids tjenere, og nedslaktningen der den dagen var stor—tjue tusen mann. 8 Slaget spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk den dagen enn sverdet fortærte. 9 Nå møtte Absalom Davids tjenere. Absalom red på muldyret sitt, og muldyret gikk under de tette grenene av en stor eik. Hans hode satte seg fast i treet, og han ble hengende mellom himmel og jord, mens muldyret som var under ham fortsatte. 10 En mann så det og fortalte Joab: "Se, jeg så Absalom henge i en eik." 11 Da sa Joab til mannen som hadde fortalt ham det: "Du så ham! Hvorfor slo du ham ikke da til jorden? Jeg ville ha gitt deg ti sølvstykker og et belte." 12 Men mannen sa til Joab: "Selv om jeg fikk tusen sølvstykker, ville jeg ikke rekke ut min hånd mot kongens sønn; for i vår høring befalte kongen deg, Abisjai og Ittai og sa: 'Beskytt den unge mannen Absalom for min skyld.' 13 Ellers, hvis jeg hadde handlet forrædersk mot hans liv, og ingenting er skjult for kongen, da ville du selv ha stått til side." 14 Da sa Joab: "Jeg vil ikke kaste bort tid med deg." Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem i hjertet på Absalom mens han fortsatt var i live midt i eiken. 15 Og ti unge menn som bar Joabs rustning omringet Absalom og slo ham og drepte ham. 16 Så blåste Joab i trompeten, og folket vendte tilbake fra å forfølge Israel, for Joab holdt troppene tilbake. 17 De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen, og reiste en meget stor steinhaug over ham. Og hele Israel flyktet, hver til sitt telt. 18 Nå hadde Absalom i sin levetid tatt og satt opp for seg selv en støtte, som er i Kongedalen, for han sa: "Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn." Og han kalte støtten etter sitt eget navn, og den kalles Absaloms Monument til denne dag. 19 Da sa Ahimaas, Sadoks sønn: "La meg løpe og bringe nyheten til kongen, at Herren har rettferdiggjort ham ved å befri ham fra hans fienders hånd." 20 Men Joab sa til ham: "Du skal ikke bringe nyheter i dag, men du skal bringe nyheter en annen dag. I dag skal du ikke bringe nyheten, fordi kongens sønn er død." 21 Da sa Joab til en kusjitt: "Gå, fortell kongen hva du har sett." Så bøyde kusjitten seg for Joab og løp. 22 Ahimaas, Sadoks sønn, sa igjen til Joab: "Hva som enn skjer, la meg også løpe etter kusjitten." Og Joab sa: "Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noen belønning for nyheten?" 23 "Men hva som enn kommer," sa han, "jeg vil løpe." Så sa han til ham: "Løp." Da løp Ahimaas den rette veien og løp forbi kusjitten. 24 Nå satt David mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på taket av porten ved muren, og han løftet øynene og så, og se, en mann løp alene. 25 Vaktmannen ropte og fortalte kongen. Og kongen sa: "Hvis han er alene, er det gode nyheter i hans munn." Og han kom nærmere og nærmere. 26 Da så vaktmannen en annen mann løpe, og vaktmannen ropte til portvakten og sa: "Se, en annen mann løper alene." Og kongen sa: "Han bringer også gode nyheter." 27 Vaktmannen sa: "Jeg tror den første løper som Ahimaas, Sadoks sønn." Og kongen sa: "Han er en god mann, og han kommer med gode nyheter." 28 Da ropte Ahimaas og sa til kongen: "Alt er vel." Og han kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen." 29 Kongen sa: "Er det vel med den unge mannen Absalom?" Og Ahimaas svarte: "Da Joab sendte kongens tjener, din tjener, så jeg en stor oppstandelse, men jeg visste ikke hva det var." 30 Kongen sa til ham: "Trå til side og vent her." Så trådte han til side og ventet. 31 Da kom kusjitten og sa: "La min herre kongen motta gode nyheter, for Herren har rettferdiggjort deg denne dag ved å befri deg fra hånden til alle som reiste seg mot deg." 32 Og kongen sa til kusjitten: "Er det vel med den unge mannen Absalom?" Og kusjitten svarte: "Måtte min herre kongens fiender, og alle som reiser seg mot deg for ondt, være som den unge mannen." 33 Da ble kongen dypt rystet, og han gikk opp til kammeret over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: "Å min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i stedet for deg, Å Absalom, min sønn, min sønn!"