2. Samuelsbok 13
1 Nå skjedde det etter dette at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som hette Tamar, og Amnon, Davids sønn, elsket henne. 2 Amnon ble så frustrert på grunn av sin søster Tamar at han gjorde seg selv syk, for hun var jomfru, og det virket vanskelig for Amnon å gjøre noe med henne. 3 Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror; og Jonadab var kjent for sin list. 4 Han sa til ham: "Hvorfor er du, kongens sønn, så deprimert morgen etter morgen? Vil du ikke fortelle meg det?" Da sa Amnon til ham: "Jeg er forelsket i Tamar, søsteren til min bror Absalom." 5 Jonadab sa da til ham: "Legg deg ned på sengen din og lat som du er syk, og når din far kommer for å se deg, si til ham: 'Vær så snill, la min søster Tamar komme og gi meg noe mat å spise, og la henne forberede maten i mitt syn, så jeg kan se det og spise fra hennes hånd.'" 6 Så la Amnon seg ned og lot som han var syk, og da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: "Vær så snill, la min søster Tamar komme og lage et par kaker i mitt syn, så jeg kan spise fra hennes hånd." 7 Da sendte David bud til Tamars hus og sa: "Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham." 8 Så gikk Tamar til sin bror Amnons hus, hvor han lå. Hun tok deig, knadde den, laget kaker i hans nærvær og bakte dem. 9 Så tok hun pannen og serverte dem for ham, men han nektet å spise. Og Amnon sa: "La alle gå ut fra meg." Så alle forlot ham. 10 Da sa Amnon til Tamar: "Bring maten inn i soverommet, så jeg kan spise fra din hånd." Så Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem inn i soverommet til sin bror Amnon. 11 Da hun brakte dem til ham for å spise, grep han henne og sa til henne: "Kom, ligg med meg, min søster." 12 Men hun svarte ham: "Nei, min bror! Ikke krenk meg, for en slik ting gjøres ikke i Israel; gjør ikke denne skammelige synden! 13 Hva angår meg, hvor kunne jeg bære min skam? Og hva angår deg, vil du være som en av dårer i Israel. Nå da, vær så snill, snakk med kongen, for han vil ikke nekte deg." 14 Men han ville ikke høre på henne; siden han var sterkere enn henne, overmannet han henne og lå med henne. 15 Da hatet Amnon henne med et veldig stort hat; for hatet som han hatet henne med var større enn kjærligheten som han hadde elsket henne med. Så Amnon sa til henne: "Reis deg, gå bort!" 16 Men hun sa til ham: "Nei, for denne uretten ved å sende meg bort er enda større enn det du allerede har gjort mot meg!" Likevel ville han ikke høre på henne. 17 Da kalte han på sin unge mann som tjente ham og sa: "Nå, fjern denne kvinnen fra min nærhet, og lås døren etter henne!" 18 Nå hadde hun på seg et langermet plagg, for dette er hva kongens jomfrudøtre tidligere bar. Så hans tjener tok henne ut og låste døren etter henne. 19 Da la Tamar aske på hodet sitt og rev det langermede plagget som var på henne, og hun la hånden på hodet sitt og gikk bort, gråt høyt mens hun gikk. 20 Og hennes bror Absalom sa til henne: "Har Amnon din bror vært med deg? Men nå, vær stille, min søster; han er din bror. Ikke ta denne saken til hjertet." Så Tamar ble og bodde i sin bror Absaloms hus, ødelagt. 21 Da kong David hørte om alle disse sakene, ble han fylt med sinne. 22 Absalom snakket ikke med Amnon verken godt eller dårlig; for Absalom bar hat mot Amnon fordi han hadde krenket sin søster Tamar. 23 Nå skjedde det etter to fulle år, at Absalom hadde fåreskjærere i Baal-Hazor, som er nær Efraim, og Absalom inviterte alle kongens sønner. 24 Da kom Absalom til kongen og sa: "Nå se, din tjener har fåreskjærere; vær så snill, la kongen og hans tjenere gå med din tjener." 25 Men kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg." Selv om han oppfordret ham, ville han ikke gå; men han velsignet ham. 26 Da sa Absalom: "Hvis ikke, vær så snill, la min bror Amnon gå med oss." Og kongen sa til ham: "Hvorfor skulle han gå med deg?" 27 Likevel insisterte Absalom, så han tillot Amnon og alle kongens sønner å gå med ham. 28 Da befalte Absalom sine tjenere og sa: "Se nå, når Amnons hjerte er glad av vin, og når jeg sier til dere: 'Slå Amnon,' så drep ham. Frykt ikke; har ikke jeg selv befalt dere? Vær modige og vær tapre." 29 Og Absaloms tjenere handlet etter hans befaling angående Amnon. Da reiste alle kongens sønner seg og hver satte seg på sin muldyr og flyktet. 30 Mens de var på vei, nådde en rapport David og sa: "Absalom har slått og drept alle kongens sønner, og ikke én av dem er igjen!" 31 Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg på bakken; og alle hans tjenere sto ved med klærne sine revet. 32 Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte: "La ikke min herre anta at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for bare Amnon er død, fordi Absalom har planlagt dette siden den dagen han krenket sin søster Tamar. 33 Nå da, la ikke min herre kongen ta rapporten til hjertet, nemlig, 'Alle kongens sønner er døde,' for bare Amnon er død." 34 Nå hadde Absalom flyktet. Og den unge mannen som var på vakt løftet øynene sine og så, og se, mange mennesker kom fra veien bak ham ved siden av fjellet. 35 Jonadab sa til kongen: "Se, kongens sønner har kommet; i samsvar med din tjeners ord, slik skjedde det." 36 Så snart han hadde sluttet å tale, se, kongens sønner kom og løftet sine stemmer og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt også sterkt. 37 I mellomtiden hadde Absalom flyktet til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag. 38 Så hadde Absalom flyktet og dratt til Gesjur, og han var der i tre år. 39 Og kong Davids hjerte lengtet etter å dra ut til Absalom; og han var i angst over sin sønn Amnons død.