2. Samuelsbok 14,22

20 Din tjener Joab har gjort dette for å bringe om denne forandringen i situasjonen. Men min herre er klok, som Guds engels visdom, til å vite alt som er på jorden.”

21 Da sa kongen til Joab, “Se nå, jeg vil gjøre denne ting. Gå derfor, bring tilbake den unge mannen Absalom.”

Joab falt på sitt ansikt til jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Da sa Joab, “I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre kongen, fordi kongen har gjort sin tjenerinnes bønn.”

23 Så dro Joab til Gesjur og brakte Absalom tilbake til Jerusalem.

24 Men kongen sa, “La ham vende tilbake til sitt eget hus, og ikke se mitt ansikt.” Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden og velsignet kongen, og han sa: Idag skjønner din tjener at jeg har funnet nåde for dine øyne, herre konge, siden kongen vil gjøre etter sin tjeners ord.
OTB
Joab falt på sitt ansikt til jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Da sa Joab, “I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre kongen, fordi kongen har gjort sin tjenerinnes bønn.”
B1930
Da kastet Joab sig ned med ansiktet mot jorden og velsignet kongen, og han sa: Idag skjønner din tjener at jeg har funnet nåde for dine øine, herre konge, siden kongen vil gjøre efter sin tjeners ord.
BSB
Joab fell facedown in homage and blessed the king. “Today,” said Joab, “your servant knows that he has found favor with you, my lord the king, because the king has granted his request.”
KJV
And Joab fell to the ground on his face, and bowed himself, and thanked the king: and Joab said, To day thy servant knoweth that I have found grace in thy sight, my lord, O king, in that the king hath fulfilled the request of his servant.
WEB
Joab fell to the ground on his face, showed respect, and blessed the king. Joab said, “Today your servant knows that I have found favor in your sight, my lord, O king, in that the king has performed the request of his servant.”
ASV
And Joab fell to the ground on his face, and did obeisance, and blessed the king: and Joab said, To-day thy servant knoweth that I have found favor in thy sight, my lord, O king, in that the king hath performed the request of his servant.
DARBY
And Joab fell to the ground on his face and bowed himself, and blessed the king; and Joab said, To-day thy servant knows that I have found favour in thy sight, my lord, O king, in that the king has fulfilled the request of his servant.
BLB
And Joab fell on his face to the ground, and bowed low, and blessed the king, and Joab said, “Today your servant knows that I have found favor in your eyes, my lord the king, in that the king has fulfilled the request of his servant.”

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

  • 2. Mosebok 33,16–17

    Hvordan skal det ellers bli kjent at jeg har funnet nåde for dine øyne, jeg og ditt folk, hvis ikke du følger med oss? Hva annet vil skille meg og ditt folk fra alle andre folk på jorden?»

    Les i sammenheng
  • Rut 2,2

    Og Rut moabittinnen sa til Noomi: «La meg gå ut på markene og sanke aks etter en i hvis øyne jeg kan finne nåde.» Noomi svarte: «Gå, min datter.»

    Les i sammenheng
  • Job 31,20

    Hvis hans midje ikke har velsignet meg,
    Eller han ikke har blitt varmet med min saues ull,

    Les i sammenheng
  • 1. Mosebok 6,8

    Men Noah fant nåde for Herrens øyne.

    Les i sammenheng
  • Job 29,11

    For når et øre hørte, kalte det meg velsignet,
    Og når et øye så, vitnet det om meg,

    Les i sammenheng
  • Nehemja 11,2

    Folket priste alle dem som frivillig valgte å bo i Jerusalem.

    Les i sammenheng
  • 2. Samuelsbok 19,39

    Så krysset hele folket over Jordan, og kongen krysset også. Og kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt eget sted.

    Les i sammenheng
  • 1. Samuelsbok 20,3

    Likevel sverget David igjen og sa: "Din far vet godt at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han har sagt: 'Jonatan må ikke få vite dette, så han ikke blir bedrøvet.' Men sannelig, så sant Herren lever og så sant du selv lever, det er knapt et skritt mellom meg og døden."

    Les i sammenheng