2. Samuelsbok 14,12
10 Kongen sa: “Hvis noen plager deg, bring ham til meg, og han skal ikke plage deg igjen.”
11 Da sa hun, “Vær så snill, la kongen huske Herren din Gud, at blodhevneren ikke må ødelegge mer, slik at de ikke eliminerer min sønn.” Og han sa, “Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.”
Da sa kvinnen, “Vær så snill, la din tjenerinne tale et ord til min herre kongen.” Og han sa, “Tal.”
13 Så sa kvinnen, “Hvorfor har du da planlagt en slik ting mot Guds folk? For ved å tale dette ordet, er kongen som en som er skyldig, i det at kongen ikke bringer tilbake sin forviste.
14 For vi skal visselig dø, og er som vann som er spilt på jorden, som ikke kan samles opp igjen. Likevel tar Gud ikke bort livet, men finner midler slik at den forviste ikke skal forbli utstøtt fra Ham.
Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.
Sammenlign
- ÅB
- Da sa kvinnen: La din tjenerinne få tale enda et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!
- OTB
- Da sa kvinnen, “Vær så snill, la din tjenerinne tale et ord til min herre kongen.” Og han sa, “Tal.”
- B1930
- Da sa kvinnen: La din tjenerinne få tale ennu et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!
- BSB
- Then the woman said, “Please, may your servant speak a word to my lord the king?” “Speak,” he replied.
- KJV
- Then the woman said, Let thine handmaid, I pray thee, speak one word unto my lord the king. And he said, Say on.
- WEB
- Then the woman said, “Please let your servant speak a word to my lord the king.” He said, “Say on.”
- ASV
- Then the woman said, Let thy handmaid, I pray thee, speak a word unto my lord the king. And he said, Say on.
- DARBY
- And the woman said, Let thy bondmaid, I pray thee, speak a word to my lord the king. And he said, Speak.
- BLB
- And the woman said, “Please let your maidservant speak to my lord the king a word.” And he said, “Speak.”
Studienotater (Tyndale)
Grunntekst og ordstudie
Kryssreferanser
1. Mosebok 18,27
Da talte Abraham igjen: “Nå som jeg har vært så dristig å tale til Herren, selv om jeg er intet annet enn støv og aske,
Les i sammenhengJeremia 12,1
Du er rettferdig, Herre, når jeg fremfører min sak for deg; likevel ønsker jeg å diskutere rettferdighetsspørsmål med deg: Hvorfor lykkes de ugudeliges vei? Hvorfor lever de som handler svikefullt i ro?
Les i sammenhengApostlenes gjerninger 26,1
Da sa Agrippa til Paulus: «Du har lov til å tale for deg selv.» Så Paulus gjorde en håndbevegelse og begynte sitt forsvar:
Les i sammenheng1. Samuelsbok 25,24
Hun falt ved hans føtter og sa, "På meg alene, min herre, være skylden. Og vær så snill, la din slave tale til deg, og lytt til din slaves ord.
Les i sammenheng1. Mosebok 44,18
Da nærmet Juda seg ham og sa, “Vær så snill, min herre, la din tjener tale et ord i min herres ører, og ikke bli sint på din tjener, for du er som farao selv.
Les i sammenheng1. Mosebok 18,32
Da sa han, “Måtte Herren ikke bli sint, men la meg tale bare en gang til; anta at det finnes ti der?” Han svarte, “For de ti skyld, vil jeg ikke ødelegge den.”
Les i sammenheng