Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

2. Samuelsbok 13,25

Absalom

23 Nå skjedde det etter to fulle år, at Absalom hadde fåreskjærere i Baal-Hazor, som er nær Efraim, og Absalom inviterte alle kongens sønner.

24 Da kom Absalom til kongen og sa: "Nå se, din tjener har fåreskjærere; vær så snill, la kongen og hans tjenere gå med din tjener."

Men kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg." Selv om han oppfordret ham, ville han ikke gå; men han velsignet ham.

26 Da sa Absalom: "Hvis ikke, vær så snill, la min bror Amnon gå med oss." Og kongen sa til ham: "Hvorfor skulle han gå med deg?"

27 Likevel insisterte Absalom, så han tillot Amnon og alle kongens sønner å gå med ham.

Les hele kapitlet

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Men kongen svarte: Nei, min sønn, vi vil ikke komme alle, for at vi ikke skal være deg til uleilighet. Og han nødde ham, men han ville enda ikke gå med og ønsket ham lykke til.
OTB
Men kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg." Selv om han oppfordret ham, ville han ikke gå; men han velsignet ham.
B1930
Men kongen svarte: Nei, min sønn, vi vil ikke komme alle, forat vi ikke skal være dig til uleilighet. Og han nødde ham, men han vilde enda ikke gå med og ønsket ham lykke til.
BSB
“No, my son,” the king replied, “we should not all go, or we would be a burden to you.” Although Absalom urged him, he was not willing to go, but gave him his blessing.
KJV
And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all now go, lest we be chargeable unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.
WEB
The king said to Absalom, “No, my son, let’s not all go, lest we be burdensome to you.” He pressed him; however he would not go, but blessed him.
ASV
And the king said to Absalom, Nay, my son, let us not all go, lest we be burdensome unto thee. And he pressed him: howbeit he would not go, but blessed him.
DARBY
And the king said to Absalom, No, my son, let us not all go, lest we be burdensome to thee. And he urged him, but he would not go; and he blessed him.
BLB
And the king said to Absalom, “No, my son, let us not all go now, and we will not be a burden to you.” And he urged him, and he would not go, and he blessed him.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

  • Rut 2,4

    Akkurat da kom Boas fra Betlehem og sa til høstfolkene: «Herren være med dere.» Og de svarte: «Herren velsigne deg.»

    Les i sammenheng

  • Apostlenes gjerninger 16,15

    Da hun og hennes husstand ble døpt, ba hun oss og sa: "Hvis dere anser meg trofast mot Herren, kom og bo i mitt hus." Hun overtalte oss.

    Les i sammenheng

  • Lukas 24,29

    Men de ba Ham innstendig og sa: "Bli hos oss, for det er nesten kveld; dagen er nesten over." Så Han gikk inn for å bli hos dem.

    Les i sammenheng

  • 1. Mosebok 19,2–3

    Han sa: "Mine herrer, vennligst ta inn i deres tjeners hus for natten og vask føttene deres. Så kan dere stå opp tidlig og dra videre på veien." De sa: "Nei, vi vil tilbringe natten på torget."

    Les i sammenheng

  • Dommerne 19,7–10

    Da mannen reiste seg for å dra, overtalte hans svigerfar ham, og han ble en natt til.

    Les i sammenheng

  • Lukas 14,23

    Da instruerte herren sin tjener: 'Gå ut til veiene og landeveiene og oppfordre dem til å komme inn, så huset mitt blir fullt.

    Les i sammenheng

  • 2. Samuelsbok 14,22

    Joab falt på sitt ansikt til jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Da sa Joab, “I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre kongen, fordi kongen har gjort sin tjenerinnes bønn.”

    Les i sammenheng