2. Samuelsbok 13,27

25 Men kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, så vi ikke blir en byrde for deg." Selv om han oppfordret ham, ville han ikke gå; men han velsignet ham.

26 Da sa Absalom: "Hvis ikke, vær så snill, la min bror Amnon gå med oss." Og kongen sa til ham: "Hvorfor skulle han gå med deg?"

Likevel insisterte Absalom, så han tillot Amnon og alle kongens sønner å gå med ham.

28 Da befalte Absalom sine tjenere og sa: "Se nå, når Amnons hjerte er glad av vin, og når jeg sier til dere: 'Slå Amnon,' så drep ham. Frykt ikke; har ikke jeg selv befalt dere? Vær modige og vær tapre."

29 Og Absaloms tjenere handlet etter hans befaling angående Amnon. Da reiste alle kongens sønner seg og hver satte seg på sin muldyr og flyktet.

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Men Absalom nødde ham inntil han lot Amnon og alle kongesønnene gå med ham.
OTB
Likevel insisterte Absalom, så han tillot Amnon og alle kongens sønner å gå med ham.
B1930
Men Absalom nødde ham inntil han lot Amnon og alle kongesønnene gå med ham.
BSB
But Absalom urged him, so the king sent Amnon and the rest of his sons.
KJV
But Absalom pressed him, that he let Amnon and all the king’s sons go with him.
WEB
But Absalom pressed him, and he let Amnon and all the king’s sons go with him.
ASV
But Absalom pressed him, and he let Amnon and all the king`s sons go with him.
DARBY
But Absalom pressed him; and he let Amnon and all the king's sons go with him.
BLB
And Absalom urged him, and he sent with him Amnon and all the sons of the king.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser