2. Samuelsbok 12
1 Da sendte Herren Natan til David. Og han kom til ham og sa, "Det var to menn i en by, den ene rik og den andre fattig. 2 Den rike mannen hadde mange flokker og hjorder. 3 Men den fattige mannen hadde ingenting annet enn et lite lam som han hadde kjøpt og oppfostret; og det vokste opp sammen med ham og hans barn. Det spiste av hans brød, og drakk av hans kopp, og lå i hans fang, og var som en datter for ham. 4 Nå kom det en besøkende til den rike mannen, og han kunne ikke få seg til å ta noe dyr fra sin egen flokk eller hjord for å tilberede for den reisende som hadde kommet til ham; så han tok den fattige mannens lam og tilberedte det for mannen som hadde kommet til ham." 5 Da ble David fylt med intens vrede mot mannen, og han sa til Natan, "Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette fortjener å dø! 6 Så han må gi erstatning for lammet fire ganger, fordi han gjorde dette og ikke hadde medfølelse." 7 Natan sa da til David, "Du er mannen! Dette er hva Herren, Israels Gud, sier: 'Det er jeg som salvet deg til konge over Israel, og det er jeg som reddet deg fra Sauls hånd. 8 Jeg betrodde deg også din herres hus og hans hustruer, og jeg ga deg Israels og Judas hus; og hvis det hadde vært utilstrekkelig, ville jeg ha gitt deg mange flere velsignelser som disse! 9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre ondt i hans øyne? Du har slått og drept Uria hetitten med sverdet, du har tatt hans hustru som din hustru, og du har drept ham med ammonittenes sverd. 10 Nå derfor, skal sverdet aldri forlate ditt hus, fordi du har foraktet meg og har tatt Urias hetittens hustru til din hustru.' 11 Dette er hva Herren sier: 'Se, jeg vil bringe motgang over deg fra ditt eget hus; jeg vil til og med ta dine hustruer foran dine øyne og gi dem til din venn, og han skal ligge med dine hustruer i fullt dagslys. 12 Sannelig, du gjorde det i hemmelighet, men jeg vil gjøre dette foran hele Israel, og i det åpne.' 13 Da sa David til Natan, "Jeg har syndet mot Herren." Og Natan sa til David, "Herren har også tilgitt din synd; du skal ikke dø. 14 Men siden du ved denne gjerningen har vist fullstendig forakt for Herren, skal barnet som er født til deg visselig dø." 15 Så gikk Natan til sitt hus. Herren slo barnet som Urias enke hadde født til David, så det ble meget sykt. 16 David ba derfor til Gud for barnet; og David fastet og gikk og lå på jorden hele natten. 17 De eldste i hans hus sto ved siden av ham for å hjelpe ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han ville ikke spise mat med dem. 18 Så skjedde det på den syvende dagen at barnet døde. Men Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa, "Se, mens barnet ennå levde, talte vi til ham og han lyttet ikke til vår stemme; hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt, siden han kanskje vil skade seg selv?" 19 Men da David så at hans tjenere hvisket sammen, forsto han at barnet var dødt; så David sa til sine tjenere, "Er barnet dødt?" Og de sa, "Han er død." 20 Så reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg, og skiftet klær; og han kom inn i Herrens hus og tilbad. Så kom han til sitt eget hus, og da han ba om det, serverte de ham mat og han spiste. 21 Da sa hans tjenere til ham, "Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du; men da barnet døde, reiste du deg og spiste mat." 22 Han sa, "Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg; for jeg tenkte, 'Hvem vet, Herren kan være nådig mot meg, og barnet kan leve.' 23 Men nå som han er død, hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe ham tilbake igjen? Jeg vil gå til ham, men han vil ikke vende tilbake til meg." 24 Så trøstet David sin hustru Batseba, og gikk inn til henne og lå med henne; hun fødte en sønn, som han kalte Salomo. Nå elsket Herren ham, 25 og han sendte bud gjennom profeten Natan, og han kalte ham Jedidja, for Herrens skyld. 26 På den tiden kjempet Joab mot Rabba av ammonittene og erobret kongebyen. 27 Da sendte Joab budbringere til David og sa, "Jeg har kjempet mot Rabba, og jeg har til og med erobret vannbyen. 28 Nå da, samle resten av folket sammen, og slå leir mot byen og erobre den, ellers vil jeg erobre byen selv, og den vil bli oppkalt etter meg." 29 Så samlet David alt folket og dro til Rabba, kjempet mot byen, og erobret den. 30 Da tok han kronen fra deres konge fra hans hode; og dens vekt var en talent gull, og i den var en kostbar stein, og den ble plassert på Davids hode. Og han tok ut byttet fra byen i store mengder. 31 Han brakte også ut folket som var i den, og satte dem til å arbeide med sager, skarpe jernverktøy, og økser, og sendte dem til teglverkene. Og han gjorde det samme med alle ammonittenes byer. Så vendte David og alt folket tilbake til Jerusalem.