Ydmykhet

¹³ Hvis jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, eller hvis jeg befaler gresshopper å fortære landet, eller hvis jeg sender pest blant mitt folk,

¹⁴ og mitt folk som er kalt med mitt navn ydmyker seg, og ber og søker mitt ansikt, og vender om fra sine onde veier, da vil jeg høre fra himmelen, og jeg vil tilgi deres synd og gjenopprette deres land.

Da han var i nød, søkte han å blidgjøre Herren sin Gud og ydmyket seg sterkt for sine fedres Gud.

Fordi ditt hjerte var ømt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og fordi du ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg, har jeg virkelig hørt deg,' erklærer Herren.

For dette sier den høye og opphøyde, han som lever for evig, hvis navn er hellig: "Jeg bor på et høyt og hellig sted, men også hos den som er knust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive ånden hos de nedbøyde og for å gjenopplive hjertet hos de knuste.

For min hånd har laget alt dette, og slik ble det til,» erklærer Herren. «Men jeg vil se til denne: den som er ydmyk og angrer i ånden, og som skjelver for mitt ord.

Ydmyk dere for Herren, og Han vil løfte dere opp.

⁸ "Når du blir invitert av noen til et bryllupsfest, ta ikke den ærefulle plassen, for det kan hende at noen mer fornem enn deg er invitert.

⁹ Verten som inviterte dere begge vil da komme og si: 'Gi plassen din til denne personen,' og du vil bli flau og ta den minst viktige plassen.

¹⁰ Men når du blir invitert, gå og sett deg på den laveste plassen, så når verten kommer, vil han si til deg: 'Venn, flytt deg oppover.' Da vil du bli hedret foran alle de andre gjestene.

¹¹ For hver den som opphøyer seg selv skal bli ydmyket, og de som ydmyker seg selv skal bli opphøyet."

⁸ Men dere skal ikke kalles ‘Rabbi’, for dere har én lærer, og dere er alle søsken.

⁹ Og kall ingen på jorden ‘far’, for dere har én Far, han som er i himmelen.

¹⁰ Heller ikke skal dere kalles ledere, for dere har én Leder, Kristus.

¹¹ Den som er størst blant dere skal være deres tjener.

¹² For den som opphøyer seg selv skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv skal bli opphøyet.

(Moses var en meget ydmyk mann, mer enn noen annen på jordens overflate.)

Herre, mitt hjerte er ikke stolt, og mine øyne er ikke hovmodige;
Jeg gir meg ikke av med store ting,
Eller med ting som er for underfulle for meg.

Søk Herren,
Alle dere ydmyke på jorden
Som har holdt Hans bud;
Søk rettferdighet, søk ydmykhet.
Kanskje vil dere forbli skjult
På Herrens vredes dag.

¹⁶ Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa,
"Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus,
at du har ført meg så langt?

¹⁷ Dette var en liten ting i dine øyne, Gud,
men du har talt om din tjeners hus for lang tid fremover,
og har betraktet meg etter standarden til en mann av høy rang, Herre Gud.

¹⁸ Hva mer kan David fortsatt si til deg om den ære som er gitt din tjener?
For du kjenner din tjener.

Nå, Herre min Gud, du har gjort din tjener til konge i stedet for min far David, men jeg er bare et lite barn; jeg vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller komme inn.

⁶ Derfor ydmyket lederne i Israel og kongen seg og erklærte: «Herren er rettferdig.»

⁷ Da Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja og sa: «De har ydmyket seg, så Jeg vil ikke ødelegge dem; og Jeg vil gi dem en liten befrielse, og Min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sjisjak.

Og da han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg bort fra ham, så han ikke skulle bli fullstendig ødelagt; og forholdene var også gode i Juda.

Likevel ydmyket Hiskia og innbyggerne i Jerusalem seg, og dermed kom ikke Herrens vrede over dem i Hiskias levetid.

¹⁸ Til Judas konge som sendte dere for å spørre Herren, dette skal dere si til ham:
"Dette sier Herren, Israels Gud:
Angående ordene du har hørt—

¹⁹ fordi ditt hjerte var ømt og du ydmyket deg for Herren
da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og mot dets innbyggere,
at de skulle bli et skrekkens og forbannelsens objekt,
og du har revet dine klær og grått for meg,
har jeg sannelig hørt deg," erklærer Herren.

Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?

³⁵ Alle jordens innbyggere regnes som intet; Han gjør etter Sin vilje med himmelens hær og blant jordens innbyggere. Ingen kan stanse Hans hånd eller si til Ham: "Hva har Du gjort?"

³⁶ På samme tid vendte min forstand tilbake til meg, og for mitt rikes ære vendte min heder og prakt tilbake til meg. Mine rådgivere og stormenn søkte meg, og jeg ble gjenopprettet til mitt rike, og utmerket majestet ble lagt til meg.

³⁷ Nå priser og opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, Himmelens Konge, for alle Hans gjerninger er sannhet, og Hans veier rettferdighet; og de som vandrer i stolthet, er Han i stand til å ydmyke.

¹ Som en fange for Herren, oppfordrer jeg dere til å oppføre dere på en måte som er verdig det kall dere har mottatt,

² med full ydmykhet og mildhet, med tålmodighet, støttende hverandre i kjærlighet.

Men tolleren sto langt unna. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg nådig, en synder.’

Centurionen svarte, “Herre, jeg er ikke verdig til at Du kommer inn under mitt tak, men si bare et ord, så vil tjeneren min bli helbredet.

Da nyheten nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra tronen, tok av seg sin kongelige kappe, dekket seg med sekkestrie og satte seg i støvet.

⁶ Så Jesus gikk med dem. Han var ikke langt fra huset da centurionen sendte venner for å si til Ham, “Herre, ikke bry Deg ytterligere, for jeg er ikke verdig til at Du kommer inn under mitt tak.

⁷ Derfor anså jeg meg ikke engang verdig til å komme til Deg. Men si bare et ord, så vil tjeneren min bli helbredet.

¹ Da jeg kom til dere, brødre og søstre, kom jeg ikke med overlegne taleferdigheter eller visdom, da jeg delte med dere Guds vitnesbyrd.

² For jeg bestemte meg for å fokusere på ingenting blant dere unntatt Jesus Kristus, og Ham korsfestet.

³ Jeg var også hos dere i svakhet, og frykt, og i mye skjelving,

⁴ Og mitt budskap og min forkynnelse var ikke med overtalende visdomsord, men med en demonstrasjon av Ånden og av kraft,

Men Peter hjalp ham opp og sa: "Reis deg. Jeg er bare et menneske selv."

Jeg tjente Herren med stor ydmykhet og med tårer, og utholdt prøvelsene som kom over meg gjennom jødenes planer.

Moses lyttet til sin svigerfar og gjorde alt han foreslo.

²⁷ Da talte Abraham igjen: “Nå som jeg har vært så dristig å tale til Herren, selv om jeg er intet annet enn støv og aske,

²⁸ anta at de femti rettferdige mangler fem, vil du ødelegge hele byen for mangel på fem?” Han sa, “Jeg vil ikke ødelegge den hvis jeg finner førtifem der.”

Jakob selv gikk foran dem og bøyde seg til jorden syv ganger mens han nærmet seg sin bror.

³ Jesus, som visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var kommet fra Gud og skulle gå tilbake til Gud,

⁴ reiste seg fra måltidet, la av seg ytterklærne og tok et håndkle og bandt det rundt livet.

⁵ Deretter helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørket dem med håndkleet som var bundet rundt ham.

⁶ Han kom til Simon Peter, som spurte ham: "Herre, har du tenkt å vaske mine føtter?"

"Ja, Herre," sa hun, "men selv hundene spiser smulene som faller fra deres herrers bord."

Men hun svarte, “Ja, Herre, men til og med hundene under bordet spiser barnas smuler.”

For jeg er den minste av apostlene, og uverdig til å bli kalt en apostel, fordi jeg forfulgte Guds kirke.

Etter hvem har Israels konge kommet ut? Hvem forfølger du? En død hund, en enkelt loppe?

Hun falt ved hans føtter og sa, "På meg alene, min herre, være skylden. Og vær så snill, la din slave tale til deg, og lytt til din slaves ord.

¹⁴ Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og styrtet ut i folkemengden, ropende,

¹⁵ "Menn, hvorfor gjør dere disse tingene? Vi er også mennesker, av samme natur som dere, og vi bringer dere et godt budskap, at dere skal vende dere fra disse verdiløse tingene til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er i dem.

Så gikk Moses og Aron til farao og sa: «Så sier Herren, hebreernes Gud: ‘Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.

Moses bøyde seg straks til jorden og tilba.

⁵ Ved tiden for kveldsofferet reiste jeg meg fra min selvfornedrelse, med kappen og kappen min revet i stykker, og falt på knærne, utbredte hendene til Herren min Gud;

⁶ og jeg ba: “Å min Gud, jeg skammer meg og er ydmyket over å løfte mitt ansikt til Deg, min Gud, for våre misgjerninger har steget over våre hoder, og vår skyld har nådd opp til himmelen.