Guds nærvær

¹⁰ Ær Hans hellige navn;
La hjertet til dem som søker Herren være glade.

¹¹ Søk Herren og Hans styrke;
Søk Hans nærvær alltid.

Da sa David til sin sønn Salomo,
“Vær sterk og modig, og handle;
frykt ikke og bli ikke motløs,
for Herren Gud, min Gud, er med deg.
Han vil ikke svikte deg eller forlate deg før alt arbeidet for tjenesten i Herrens hus er fullført.

⁵⁷ Måtte Herren vår Gud være med oss, slik Han var med våre fedre; måtte Han ikke forlate oss eller overgi oss,

⁵⁸ slik at Han kan lede våre hjerter til Seg selv, å vandre på alle Hans veier og å holde Hans bud, Hans forskrifter og Hans lover, som Han befalte våre fedre.

¹¹ Så sa Han, "Gå ut og stå på fjellet foran Herren." Og se, Herren gikk forbi! Og en stor og kraftig vind rev fjellene i stykker og brøt klippene i biter foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Og etter vinden, et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.

¹² Og etter jordskjelvet, en ild; men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden, lyden av en stille hvisken.

¹³ Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa, "Hva gjør du her, Elia?"

For Herrens øyne farer over hele jorden for å styrke dem som helhjertet holder seg til ham. Du har handlet uklokt i dette; fra nå av vil du møte kriger."

For Herren deres Gud følger med dere for å kjempe på deres vegne mot deres fiender og sikre deres seier.”

⁶ Vær sterke og modige. Frykt ikke eller bli skremt av dem, for Herren din Gud går med deg; Han vil ikke forlate deg eller svikte deg.»

⁷ Så kalte Moses Josva og sa til ham i nærvær av hele Israel: «Vær sterk og modig, for du skal gå med dette folket inn i det landet som Herren sverget til deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut til dem som deres arv.

⁸ Herren selv går foran deg og vil være med deg; Han vil ikke forlate deg eller svikte deg. Vær ikke redd; bli ikke motløs.»

Og Gud sa: «Sannelig, jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.»

¹⁴ Herren svarte: «Min nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»

¹⁵ Moses svarte: «Hvis ditt nærvær ikke følger med oss, la oss ikke dra herfra.

¹⁶ Hvordan skal det ellers bli kjent at jeg har funnet nåde for dine øyne, jeg og ditt folk, hvis ikke du følger med oss? Hva annet vil skille meg og ditt folk fra alle andre folk på jorden?»

¹⁷ Herren sa til Moses: «Jeg vil også gjøre dette du har bedt om, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»

¹⁸ Moses sa da: «Vær så snill, vis meg din herlighet.»

¹⁵ Jeg er med deg og vil vokte deg hvor du enn går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har oppfylt det jeg har lovet deg."

¹⁶ Jakob våknet fra sin søvn og sa: "Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg var ikke klar over det."

⁴ Men vær nå sterk, Serubabel,’ erklærer Herren.
‘Vær sterk, Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten.
Vær sterke, alle dere folk i landet,’ erklærer Herren,
‘og arbeid; for jeg er med dere,’ erklærer hærskarenes Herre.

⁵ ‘Dette er løftet jeg ga dere da dere kom ut av Egypt.
Min Ånd forblir blant dere; frykt ikke.’

For dette sier den høye og opphøyde, han som lever for evig, hvis navn er hellig: "Jeg bor på et høyt og hellig sted, men også hos den som er knust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive ånden hos de nedbøyde og for å gjenopplive hjertet hos de knuste.

I all deres lidelse led han også, og hans nærværs engel frelste dem. I sin kjærlighet og barmhjertighet gjenløste han dem; han løftet dem opp og bar dem gjennom de gamle dager.

Kom nær til Gud, og Han vil komme nær til dere. Rens hendene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede.

¹² Herrens engel viste seg for Gideon og sa: “Herren er med deg, du tapre kriger.”

¹³ Gideon svarte: “Unnskyld meg, min herre, men hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette hendt oss? Hvor er alle Hans underverker som våre forfedre fortalte oss om, og sa: ‘Førte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss til Midjan.”

Herren forsikret ham: “Jeg vil være med deg, og du skal slå ned alle midjanittene, uten å etterlate noen.”

Frykt dem ikke, for jeg er med deg for å beskytte deg," erklærer Herren.

²³ "Er jeg en Gud som er nær," sier Herren, "og ikke også en Gud langt borte?

²⁴ Kan noen skjule seg på hemmelige steder så jeg ikke kan se dem?" sier Herren. "Fyller jeg ikke himmel og jord?" sier Herren.

For jeg er med deg,’ erklærer Herren, ‘for å frelse deg. Selv om jeg vil fullstendig ødelegge alle de nasjonene hvor jeg har spredt deg, vil jeg ikke fullstendig ødelegge deg. Jeg vil disiplinere deg rettferdig, men jeg vil ikke la deg være ustraffet.’

Ingen skal kunne stå seg mot deg alle ditt livs dager. Som jeg var med Moses, slik vil jeg være med deg; jeg vil ikke forlate deg eller svikte deg.

Da leverte Haggai, Herrens budbærer, Herrens budskap til folket og sa,
"'Jeg er med dere,'
erklærer Herren."

“Se, den unge jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal kalle ham Immanuel,” som betyr “Gud med oss.”

¹⁰ Og da prestene gikk ut av det hellige stedet, fylte skyen Herrens hus,

¹¹ slik at prestene ikke kunne stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.

¹² Da sa Salomo, "Herren har sagt at Han ville bo i den tykke skyen.

Han sa: "Se! Jeg ser fire menn, ubundne, gående midt i ilden, og de er uskadde, og utseendet til den fjerde er som en guds sønn."

¹ Da Salomo avsluttet sin bønn, falt ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og ofrene, og Herrens herlighet fylte huset.

² Og prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.

⁹ «Patriarkene, av sjalusi, solgte Josef til Egypt. Men Gud var med ham,

¹⁰ og reddet ham fra alle hans trengsler, og ga ham gunst og visdom foran farao, kongen av Egypt, som utnevnte ham til guvernør over Egypt og hele hans husstand.

³¹ Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å observere nærmere, kom Herrens røst til ham:

³² ‘Jeg er dine forfedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.’ Moses skalv av frykt og våget ikke å se.

³³ Da instruerte Herren ham: ‘Ta av deg sandalene, for stedet du står på er hellig grunn.

³⁴ Jeg har virkelig sett mitt folks undertrykkelse i Egypt, og jeg har hørt deres sukk. Jeg har kommet ned for å befri dem. Nå kom, jeg vil sende deg tilbake til Egypt.’

Gud sa til Moses: «JEG ER DEN JEG ER. Dette skal du si til israelittene: ‘JEG ER har sendt meg til dere.’»

Jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb; slå på klippen, og vann vil strømme ut av den for folket å drikke.» Moses gjorde slik i de eldste av Israels påsyn.

³⁴ Da dekket skyen møteteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.

³⁵ Moses kunne ikke gå inn i møteteltet fordi skyen hadde lagt seg over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.

Gud var med gutten mens han vokste opp. Han bodde i ødemarken og ble en bueskytter.

Bli boende i dette landet en tid, så vil jeg være med deg og velsigne deg. Til deg og dine etterkommere vil jeg gi alle disse landene og vil oppfylle den ed jeg sverget til din far Abraham.

¹² Han drømte om en stige som var satt på jorden, med toppen som nådde til himmelen, og Guds engler steg opp og ned på den.

¹³ Over den sto Herren, som sa: "Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Jeg vil gi deg og dine etterkommere det landet du ligger på.

Så Jakob kalte stedet Peniel, og sa: “Det er fordi jeg så Gud ansikt til ansikt, og likevel ble mitt liv spart.”

⁴⁴ Omkring den sjette time falt det mørke over hele landet til den niende time,

⁴⁵ for solen ble formørket. Og forhenget i tempelet revnet i to.

⁴⁶ Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.» Da han hadde sagt dette, utåndet han.

Nå da, reis Deg, Herre Gud, til Din hvilested,
Du og Din styrkes ark;
la Dine prester, Herre Gud, være kledd med frelse,
og la Dine trofaste glede seg i godhet.

For nå har jeg valgt og helliget dette huset slik at mitt navn kan bo der for alltid, og mine øyne og mitt hjerte skal forbli der alltid.

¹⁰ Ingen profet har stått fram i Israel som Moses, som Herren kjente ansikt til ansikt,

¹¹ for alle de tegn og under som Herren sendte ham til å gjøre i Egypt, mot farao, alle hans tjenere og hele hans land—

² Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild midt ut av en tornebusk. Moses så at tornebusken sto i lys lue, men den ble ikke fortært.

³ Da sa Moses: «Jeg vil gå bort og se på dette underfulle synet—hvorfor tornebusken ikke brenner opp.»

⁴ Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av tornebusken: «Moses, Moses!» Og Moses svarte: «Her er jeg.»

⁵ «Kom ikke nærmere,» sa Gud. «Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.»

⁶ Så sa Han: «Jeg er din fars Gud—Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han fryktet for å se Gud.

¹⁰ Mens Aron talte til hele menigheten av israelittene, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.

¹¹ Herren talte til Moses og sa,

¹² "Jeg har hørt israelittenes klager. Tal til dem og si: 'Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.'"