Guds hellighet

«Kom ikke nærmere,» sa Gud. «Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.»

¹² Er du ikke fra evighet,
Herre min Gud, min Hellige?
Du skal ikke forgå.
Herre, du har utnevnt dem til dom,
og du, O Klippe, har fastsatt dem for tilrettevisning.

¹³ Dine øyne er for rene til å se det onde,
og du kan ikke se på urett med velvilje.
Hvorfor ser du på dem som handler forrædersk?
Hvorfor er du stille når de ugudelige sluker
dem som er mer rettferdige enn de?

Og de ropte til hverandre og sa: "Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud; hele jorden er full av hans herlighet."

¹³ Da Josva var nær Jeriko, så han opp og så en mann stå foran ham med et dratt sverd i hånden. Josva nærmet seg ham og spurte: "Er du for oss eller for våre motstandere?"

¹⁴ Han svarte: "Verken, men som hærfører for Herrens hær har jeg nå kommet." Da falt Josva med ansiktet ned til jorden i ærefrykt, og spurte: "Hvilket budskap har min herre til sin tjener?"

¹⁵ Hærføreren for Herrens hær sa til Josva: "Ta av deg sandalene, for stedet du står på er hellig." Og Josva gjorde det.

"Tal til hele forsamlingen av Israels barn og si til dem: 'Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.

Løft opp Herren vår Gud
Og tilbe ved Hans hellige fjell,
For Herren vår Gud er hellig.

Det er ingen hellig som Herren,
For det er ingen ved siden av Deg,
Og det er ingen klippe som vår Gud.

¹⁴ Som lydige barn, ikke tilpass dere de tidligere begjær som var deres i deres uvitenhet,

¹⁵ men som Den Hellige som kalte dere, vær også hellige i all deres oppførsel;

¹⁶ for det er sagt: “Dere skal være hellige, for jeg er hellig.”

²⁸ Derfor, siden vi mottar et rike som ikke kan rystes, la oss være takknemlige, og dermed tilbe Gud på en måte som er ham til behag, med ærefrykt og respekt,

²⁹ for vår Gud er en fortærende ild.

David var redd for Gud den dagen og sa,
"Hvordan kan jeg bringe Guds ark til meg selv?"

Gi Herren den ære Hans navn fortjener;
Bring en offergave, og kom fram for Ham;
Tilbe Herren i hellig skrud.

Dette er budskapet vi har hørt fra ham og forkynner for dere, at Gud er lys, og i ham er det ikke noe mørke.

¹⁴ at du holder budet uten lyte eller skyld inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse,

¹⁵ som Han vil åpenbare til den fastsatte tid—Han som er den velsignede og eneste Suverene, kongenes Konge og herrenes Herre,

¹⁶ som alene har udødelighet og bor i utilnærmelig lys, som ingen har sett eller kan se. Ham tilhører ære og evig herredømme! Amen.

David ble fylt med frykt for Herren den dagen; og han sa: “Hvordan kan Herrens ark komme til meg?”

¹¹ ‘Du skal ikke misbruke Herrens din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker Hans navn.

¹² ‘Hold sabbatsdagen hellig, slik Herren din Gud har befalt deg.

Hvem er som Du blant de himmelske vesener, Herre? Hvem er som Du, majestetisk i hellighet, ærefryktinngytende i herlighet, som gjør underverker?

⁷ "Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde noen uskyldig som misbruker hans navn.

⁸ "Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig.

Men Herren bor i sitt hellige tempel.
La hele jorden være stille for Ham.”

Herren, hærskarenes Gud, er den dere skal holde hellig; Han er den dere skal frykte, Han er den dere skal ære.

"Hvem kan dere sammenligne Meg med? Eller hvem er Min like?" sier Den Hellige.

Hver av de fire levende skapningene hadde seks vinger og var full av øyne rundt omkring og inni; og dag og natt opphører de aldri å si,
“Hellig, hellig, hellig er Herren Gud den Allmektige,
han som var, og som er, og som kommer.”

⁶ Men da de nådde treskeplassen til Nacon, rakte Ussa ut hånden mot Guds ark og tok tak i den, for oksene snublet.

⁷ Og Herrens vrede ble opptent mot Ussa, og Gud slo ham der for hans respektløshet; og han døde der ved siden av Guds ark.

Stråleglansen rundt ham var som utseendet til en regnbue i skyene på en regnværsdag. Dette var utseendet til likheten av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte stemmen til en som talte.

¹ I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en trone, høy og opphøyd, og slepet av hans kappe fylte tempelet.

² Over ham sto serafer, hver av dem hadde seks vinger: med to dekket de ansiktene sine, med to dekket de føttene sine, og med to fløy de.

³ Og de ropte til hverandre og sa: "Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud; hele jorden er full av hans herlighet."

⁴ Ved lyden av deres stemmer ristet tersklenes grunnvoller, og tempelet ble fylt med røyk.

⁵ Da sa jeg: "Ve meg, for jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre."

² Ild kom ut fra Herrens nærvær og fortærte dem, og de døde foran Herren.

³ Moses sa til Aron: "Dette er hva Herren talte om, da Han sa: 'Blant dem som nærmer seg Meg, vil Jeg bli vist som hellig; i nærvær av hele folket, vil Jeg bli æret.'" Så Aron forble stille.

Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn?
For du alene er hellig.
Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn,
for dine rettferdige dommer er blitt åpenbart."

Herrens vrede brant mot Uzza,
så Han slo ham ned fordi han hadde rakt ut hånden mot arken;
og han døde der foran Gud.

¹⁰ Og da prestene gikk ut av det hellige stedet, fylte skyen Herrens hus,

¹¹ slik at prestene ikke kunne stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.

Han var fylt av ærefrykt og sa: "Hvor utrolig er dette stedet! Dette er intet mindre enn Guds hus; dette er himmelens port."

Og prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.

Da instruerte Herren ham: ‘Ta av deg sandalene, for stedet du står på er hellig grunn.

Men han sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.»

³⁴ Da dekket skyen møteteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.

³⁵ Moses kunne ikke gå inn i møteteltet fordi skyen hadde lagt seg over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.

²⁰ Og hvor de enn gikk blant nasjonene, vanhelliget de mitt hellige navn, for det ble sagt om dem: ‘Dette er Herrens folk, men de måtte forlate hans land.’

²¹ Men jeg hadde omsorg for mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant nasjonene hvor de hadde gått.

²² Derfor, si til Israels hus: ‘Så sier Herren Gud: Det er ikke for deres skyld, Israels hus, at jeg er i ferd med å handle, men for mitt hellige navn, som dere har vanhelliget blant nasjonene hvor dere har gått.

²³ Jeg vil hellige mitt store navn, som har blitt vanhelliget blant nasjonene, som dere har vanhelliget blant dem. Da skal nasjonene vite at jeg er Herren, sier Herren Gud, når jeg blir helliget gjennom dere for deres øyne.

¹¹ Så kalte David på prestene Sadok og Abjatar,
og på levittene:
Uriel, Asaiah, Joel, Sjemaja, Eliel og Amminadab,

¹² og sa til dem,
"Dere er overhodene for levittenes fedrehus;
hellige dere, dere og deres slektninger,
så dere kan føre opp Herrens, Israels Guds ark
til stedet jeg har forberedt for den.

¹⁹ Men Gud slo ned noen av mennene i Bet-Semes fordi de så inn i Herrens ark. Han drepte sytti av dem, og folket sørget fordi Herren hadde gitt dem et hardt slag.

²⁰ Og mennene i Bet-Semes sa: "Hvem kan stå i Herrens nærvær, denne hellige Gud? Til hvem skal arken gå herfra?"

Sett grenser for folket rundt omkring, og advar dem: ‘Vær forsiktige så dere ikke går opp på fjellet eller rører ved kanten. Den som rører ved fjellet skal sannelig dø.

¹⁶ Om morgenen den tredje dagen var det torden og lyn, med en tykk sky over fjellet og et meget høyt trompetstøt, som fikk alle i leiren til å skjelve.

¹⁷ Moses ledet folket ut av leiren for å møte Gud, og de stod ved foten av fjellet.

¹⁸ Sinai-fjellet var dekket av røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet voldsomt.

Selv prestene, som nærmer seg Herren, må rense seg, ellers vil Herren handle mot dem.”

¹³ "Tal til israelittene og si: 'Dere må holde mine sabbater. Dette er et tegn mellom meg og dere for alle generasjoner, så dere skal vite at jeg er Herren som gjør dere hellige.

¹⁴ Derfor må dere holde sabbaten, for den er hellig for dere. Enhver som vanhelliger den, må dø; den som gjør noe arbeid på den dagen, skal utryddes fra sitt folk.