Salmene 35

En salme av David.

¹ Strid, Herre, med dem som strider mot meg;
Kjemp mot dem som kjemper mot meg. ² Grip skjold og rustning,
Og reis deg for å hjelpe meg. ³ Dra spyd og kastespyd for å møte dem som forfølger meg;
Forsikre min sjel, “Jeg er din frelse.” ⁴ La dem bli til skamme og vanære som søker mitt liv;
La dem bli drevet tilbake og ydmyket som planlegger ondt mot meg. ⁵ La dem være som agner for vinden,
Med Herrens engel som driver dem videre. ⁶ La deres vei være mørk og glatt,
Med Herrens engel som forfølger dem. ⁷ For de satte sitt nett for meg uten grunn;
Uten grunn gravde de en grop for min sjel. ⁸ La ødeleggelse komme over ham når han er uvitende,
Og la nettet han skjulte fange ham;
La ham falle i den samme ødeleggelsen. ⁹ Og min sjel skal glede seg i Herren;
Den skal glede seg i Hans frelse. ¹⁰ Alle mine bein skal si, “Herre, hvem er som Du,
Som redder den plaget fra en som er for sterk for ham,
Og den plaget og den fattige fra en som raner ham?” ¹¹ Falske vitner reiser seg;
De spør meg om ting jeg ikke vet. ¹² De gir meg ondt for godt,
Bringer sorg til min sjel. ¹³ Men for meg, da de var syke, bar jeg sekkestrie;
Jeg ydmyket min sjel med faste,
Men min bønn forble ubesvart. ¹⁴ Jeg gikk omkring som om det var min venn eller bror;
Jeg bøyde meg i sorg, som en som sørger over en mor. ¹⁵ Men ved min snubling gledet de seg og samlet seg sammen;
De plagede som jeg ikke kjente samlet seg mot meg,
De baktalte meg uten opphør. ¹⁶ Som respektløse narrer ved en fest,
De skar tenner mot meg. ¹⁷ Herre, hvor lenge vil Du se på?
Redd min sjel fra deres herjinger,
Mitt dyrebare liv fra løvene. ¹⁸ Jeg vil takke Deg i den store forsamlingen;
Jeg vil prise Deg blant en stor mengde. ¹⁹ La ikke dem som urettferdig er mine fiender glede seg over meg;
La heller ikke dem som hater meg uten grunn blunke ondsinnet. ²⁰ For de taler ikke om fred,
Men de planlegger bedragerske ord mot dem som lever stille i landet. ²¹ De åpnet sine munner vidt mot meg;
De utbrøt, “Aha, aha! Våre øyne har sett det!” ²² Du har sett det, Herre, forbli ikke taus;
Herre, vær ikke fjern fra meg. ²³ Reis Deg, og våkn opp til min rett
Og til min sak, min Gud og min Herre. ²⁴ Døm meg, Herre min Gud, etter Din rettferdighet,
Og hindre dem i å glede seg over meg. ²⁵ La dem ikke si i sitt hjerte, “Aha, vårt ønske!”
La dem ikke si, “Vi har fortært ham!” ²⁶ La dem bli til skamme og fullstendig ydmyket som gleder seg over min nød;
La dem bli kledd med skam og vanære som opphøyer seg over meg. ²⁷ La dem rope av glede og fryde seg, som gleder seg over min rettferdiggjørelse;
Og la dem stadig si, “Herren være opphøyd,
Som gleder seg i sin tjeners velstand.” ²⁸ Og min tunge skal forkynne Din rettferdighet
Og Din pris hele dagen.