Joel 2

¹ Blås i trompeten på Sion;
løft alarmen på mitt hellige fjell.
La alle innbyggerne i landet skjelve,
for Herrens dag kommer;
ja, den er nær— ² en dag med mørke og dysterhet,
en dag med skyer og tykk mørke.
Som daggryet sprer seg over fjellene,
reiser det seg et stort og mektig folk;
det har aldri vært noe slikt,
og det vil ikke være igjen på mange generasjoner. ³ Foran dem fortærer ild,
og bak dem sluker en flamme.
Landet foran dem er som Edens hage,
men bak dem en øde villmark
—ingenting slipper unna dem. ⁴ Deres utseende er som hester;
de galopperer som krigshester. ⁵ Med en lyd som vogner,
hopper de over fjelltoppene,
som knitringen av en flamme som fortærer halm,
som en mektig hær trukket opp til kamp. ⁶ Ved deres nærvær er nasjonene i angst;
hvert ansikt blir blekt. ⁷ De angriper som krigere,
de klatrer over murer som soldater.
Hver marsjerer i linje,
uten å vike fra sin vei. ⁸ De støter ikke på hverandre;
hver fortsetter rett frem.
De bryter gjennom forsvar
uten å bryte rekkene. ⁹ De stormer byen,
de løper langs muren;
de klatrer inn i husene,
går inn gjennom vinduene som tyver. ¹⁰ Foran dem skjelver jorden,
himlene skjelver,
solen og månen blir mørklagt,
og stjernene mister sin glans. ¹¹ Herren tordner i spissen for sin hær;
hans leir er overmåte stor,
for mektig er den som utfører hans ord.
Herrens dag er stor og meget fryktinngytende;
hvem kan holde ut? ¹² “Men selv nå,” erklærer Herren,
“vend tilbake til meg av hele deres hjerte,
med faste, gråt og klage.” ¹³ Riv hjertet og ikke klærne deres.
Vend tilbake til Herren deres Gud,
for han er nådig og barmhjertig,
sen til vrede og rik på kjærlighet,
og han angrer på å sende ulykke. ¹⁴ Hvem vet? Han kan vende om og angre
og etterlate en velsignelse bak seg
—et grødeoffer og et drikkoffer
for Herren deres Gud. ¹⁵ Blås i trompeten på Sion,
hellige en faste,
kall sammen en hellig forsamling. ¹⁶ Samle folket,
hellige menigheten;
samle de eldste,
samle barna og de som ammer ved brystet.
La brudgommen forlate sitt rom
og bruden sitt kammer. ¹⁷ La prestene, som tjener foran Herren,
gråte mellom forhallen og alteret.
La dem si,
“Spare ditt folk, Herre.
Gjør ikke din arv til en skam,
et ordtak blant nasjonene.
Hvorfor skulle de si blant folkene,
‘Hvor er deres Gud?’” ¹⁸ Da ble Herren nidkjær for sitt land og hadde medfølelse med sitt folk. ¹⁹ Herren svarte sitt folk:
“Jeg sender dere korn, ny vin og olje,
nok til å tilfredsstille dere fullt ut;
aldri igjen vil jeg gjøre dere til en skam blant nasjonene. ²⁰ “Jeg vil drive den nordlige hæren langt bort fra dere,
presse den inn i et tørt og øde land;
dens fortropp inn i det østlige havet
og dens baktropp inn i det vestlige havet.
Dens stank vil stige opp, dens lukt vil stige.”
Sannelig, han har gjort store ting! ²¹ Frykt ikke, Juda land;
vær glad og fryd deg,
for Herren har gjort store ting! ²² Frykt ikke, dere dyr på marken,
for beitene i villmarken blir grønne.
Trærne bærer sin frukt;
fikentreet og vintreet gir sin rikdom. ²³ Vær glade, Sions folk,
fryd dere i Herren deres Gud,
for han har gitt dere de tidlige regnene i sin trofasthet.
Han sender dere rikelig med regn,
både de tidlige og sene regn som før. ²⁴ Treskegulvene vil være fulle av korn;
karene vil flyte over av ny vin og olje. ²⁵ “Jeg vil gi dere igjen for de årene
gresshoppene har fortært—den store gresshoppen,
den unge gresshoppen, de andre gresshoppene og gresshoppesvermen
—min store hær som jeg sendte blant dere. ²⁶ Dere vil ha rikelig å spise, til dere er mette,
og dere vil prise navnet til Herren deres Gud,
som har gjort underverker for dere;
aldri igjen skal mitt folk bli gjort til skamme. ²⁷ Da skal dere vite at jeg er midt i Israel,
at jeg er Herren deres Gud,
og det er ingen annen;
aldri igjen skal mitt folk bli gjort til skamme. ²⁸ “Og etter dette,
vil jeg utøse min Ånd over alle mennesker.
Deres sønner og døtre skal profetere,
deres gamle menn skal drømme drømmer,
deres unge menn skal se syner. ²⁹ Selv over mine tjenere, både menn og kvinner,
vil jeg utøse min Ånd i de dager. ³⁰ Jeg vil vise under på himmelen og på jorden,
blod og ild og røksøyler. ³¹ Solen vil bli forvandlet til mørke
og månen til blod
før Herrens store og fryktinngytende dag kommer. ³² Og alle som påkaller
Herrens navn skal bli frelst;
for på Sions berg og i Jerusalem
skal det være frelse,
som Herren har sagt,
selv blant de overlevende som Herren kaller.