Joel 1

¹ Herrens ord kom til Joel, sønn av Petuel. ² Hør dette, dere eldste,
og lytt, alle som bor i landet.
Har noe slikt hendt i deres dager
eller i deres forfedres dager? ³ Fortell dette til deres barn,
og la dem fortelle det til sine barn,
og deres etterkommere til den neste generasjonen. ⁴ Det gnagende gresshoppen lot være, har den svermende gresshoppen spist;
det den svermende gresshoppen lot være, har den krypende gresshoppen spist;
det den krypende gresshoppen lot være, har den strippende gresshoppen spist. ⁵ Våkn opp, dere drankere, og gråt!
Jamre, alle dere vindrikkere,
for den søte vinen,
for den er tatt fra deres lepper. ⁶ For et folk har invadert mitt land,
mektig og uten tall;
det har tennene til en løve
og hoggtennene til en løvinne. ⁷ Det har lagt min vinmark øde
og gjort mitt fikentre til en stubbe.
Det har revet av barken og kastet den bort,
og etterlatt grenene hvite. ⁸ Sørg som en ung kvinne i sekkestrie
som sørger over sin ungdoms ektemann. ⁹ Grødeofferet og drikkofferet er avskåret
fra Herrens hus.
Prestene sørger,
de som tjener foran Herren. ¹⁰ Markene er ødelagt,
landet sørger;
for kornet er ødelagt,
den nye vinen har tørket opp,
og oljen svikter. ¹¹ Fortvil, dere bønder,
jamre, dere vinbønder,
for hveten og bygget,
for høsten på marken er ødelagt. ¹² Vinstokken har tørket opp
og fikentreet visnet;
granateplet, palmen og epletreet—
alle trærne på marken—er tørket opp.
Ja, menneskenes glede har visnet bort. ¹³ Kle dere i sekkestrie og klag, dere prester;
jamre, dere som tjener ved alteret.
Kom, tilbring natten i sekkestrie,
dere som tjener min Gud,
for grødeofferet og drikkofferet
er holdt tilbake fra deres Guds hus. ¹⁴ Utlys en hellig faste;
kall sammen en hellig forsamling.
Samle de eldste
og alle som bor i landet
til Herrens, deres Guds, hus,
og rop til Herren. ¹⁵ Ve for dagen!
For Herrens dag er nær;
den vil komme som ødeleggelse fra Den Allmektige. ¹⁶ Er ikke maten avskåret fra oss, foran våre øyne,
og glede og fryd avskåret, fra vår Guds hus? ¹⁷ Frøene ligger skrumpet under jorden;
lagerhusene er i ruiner,
kornkamrene er brutt ned,
for kornet har tørket opp. ¹⁸ Hvordan kveget stønner!
Buskapen vandrer målløst
fordi de ikke har noen beite;
selv saueflokkene lider. ¹⁹ Til deg, Herre, roper jeg,
for ild har fortært beitene i ødemarken
og flammer har brent opp alle trærne på marken. ²⁰ Selv de ville dyrene stønner etter deg;
vannstrømmene har tørket opp,
og ild har fortært beitene i ødemarken.