Job 6

¹ Da svarte Job og sa ² “Om bare min smerte ble veid
og min ulykke lagt i vektskålen sammen! ³ For den ville sikkert være tyngre enn sanden i havet;
det er derfor mine ord har vært forhastede. ⁴ Den Allmektiges piler er i meg,
min ånd drikker deres gift;
Guds redsler er rettet mot meg. ⁵ Skriker et villese når det har gress,
eller brøler en okse over sitt fôr? ⁶ Kan smakløs mat spises uten salt,
eller er det noen smak i saften av mallow? ⁷ Jeg nekter å røre slike ting;
de er som avskyelig mat for meg. ⁸ “Å, at min bønn kunne bli oppfylt,
at Gud ville gi meg det jeg lengter etter, ⁹ at Gud ville være villig til å knuse meg,
å slippe løs sin hånd og kutte meg av! ¹⁰ Da ville jeg fortsatt ha denne trøsten—
min glede i ubarmhjertig smerte—
at jeg ikke har fornektet Den Helliges ord. ¹¹ Hva styrke har jeg, at jeg skulle håpe?
Hva er min ende, at jeg skulle være tålmodig? ¹² Er min styrke steiners styrke,
eller er mitt kjøtt laget av bronse? ¹³ Er det noen hjelp i meg,
nå som suksess er drevet bort? ¹⁴ “For en fortvilet mann bør det være vennlighet fra hans venn,
slik at han ikke forlater frykten for Den Allmektige. ¹⁵ Men mine brødre har handlet svikefullt som en bekk,
som strømmene som flommer over ¹⁶ når de er mørklagt av smeltende is
og fylt med smeltende snø, ¹⁷ men når de tørker opp, forsvinner de;
i varmen forsvinner de fra sitt sted. ¹⁸ Deres stier svinger;
de stiger opp i ødemarken og går tapt. ¹⁹ Karavanene fra Tema ser,
reisende fra Saba håper på dem. ²⁰ De blir gjort til skamme fordi de hadde stolt;
de kommer dit, bare for å bli skuffet. ²¹ Ja, dere har nå blitt som dem;
dere ser noe fryktelig og er redde. ²² Har jeg noen gang sagt, ‘Gi meg noe,’ eller,
‘Tilby en bestikkelse på mine vegne fra din rikdom,’ ²³ eller, ‘Befri meg fra fiendens hånd,’
eller, ‘Løs meg fra de nådeløses klør’? ²⁴ “Lær meg, så vil jeg være stille;
vis meg hvor jeg har gått feil. ²⁵ Hvor vanskelig det er å høre ærlige ord!
Men hva etablerer dine argumenter? ²⁶ Har du til hensikt å rette på mine ord,
og behandle ordene til en i fortvilelse som vind? ²⁷ Du ville til og med gamble over en foreldreløs
og forhandle bort din venn. ²⁸ Men nå, vær så snill å se på meg,
og se om jeg lyver rett i ansiktet ditt. ²⁹ Angre, la det ikke være urettferdighet;
tenk om igjen, for min integritet står på spill. ³⁰ Er det noen ondskap på min tunge?
Skjønner ikke min munn ulykke?