Job 6,10

8 “Å, at min bønn kunne bli oppfylt,
at Gud ville gi meg det jeg lengter etter,

9 at Gud ville være villig til å knuse meg,
å slippe løs sin hånd og kutte meg av!

Da ville jeg fortsatt ha denne trøsten—
min glede i ubarmhjertig smerte—
at jeg ikke har fornektet Den Helliges ord.

11 Hva styrke har jeg, at jeg skulle håpe?
Hva er min ende, at jeg skulle være tålmodig?

12 Er min styrke steiners styrke,
eller er mitt kjøtt laget av bronse?

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Da hadde jeg enda en trøst, og jeg skulle springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
OTB
Da ville jeg fortsatt ha denne trøsten—
min glede i ubarmhjertig smerte—
at jeg ikke har fornektet Den Helliges ord.
B1930
Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
BSB
It still brings me comfort, and joy through unrelenting pain, that I have not denied the words of the Holy One.
KJV
Then should I yet have comfort; yea, I would harden myself in sorrow: let him not spare; for I have not concealed the words of the Holy One.
WEB
Let it still be my consolation, yes, let me exult in pain that doesn’t spare, that I have not denied the words of the Holy One.
ASV
And be it still my consolation, Yea, let me exult in pain that spareth not, That I have not denied the words of the Holy One.
DARBY
Then should I yet have comfort; and in the pain which spareth not I would rejoice that I have not denied the words of the Holy One.
BLB
And yet [this] would be my comfort, and I would leap for joy in [my] anguish—he does not spare, for I have not concealed the words of the Holy One.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser