Job 13

¹ "Se, mitt øye har sett alt dette,
Mitt øre har hørt og forstått det. ² Det dere vet, forstår jeg også;
Jeg er ikke underlegen dere. ³ Likevel ønsker jeg å tale til Den Allmektige,
Og jeg lengter etter å resonnere med Gud. ⁴ Men dere dekker meg med løgner;
Dere er alle ineffektive leger. ⁵ Om dere bare ville forbli tause,
Det ville virkelig være deres visdom! ⁶ Vennligst hør min bønn,
Og lytt til argumentene fra mine lepper. ⁷ Vil dere tale urettferdig på Guds vegne,
Og tale bedragersk for Ham? ⁸ Vil dere vise favorisering for Ham?
Vil dere argumentere for Gud? ⁹ Vil det gå dere vel når Han gransker dere?
Eller vil dere villede Ham som man villeder en mann? ¹⁰ Han vil sikkert korrigere dere
Hvis dere i hemmelighet viser favorisering. ¹¹ Vil ikke Hans majestet skremme dere,
Og frykten for Ham falle over dere? ¹² Deres minneverdige ord er ordspråk av aske;
Deres forsvar er forsvar av leire. ¹³ "Vær stille foran meg så jeg kan tale;
Så la hva som helst komme over meg. ¹⁴ Hvorfor skulle jeg risikere mitt liv,
Og legge mitt liv i mine egne hender? ¹⁵ Selv om Han skulle slå meg, vil jeg stole på Ham.
Likevel vil jeg presentere min sak for Ham. ¹⁶ Dette vil også være min befrielse,
For en ugudelig person kan ikke stå foran Ham. ¹⁷ Følg nøye med på mine ord,
Og la min erklæring nå deres ører. ¹⁸ Se nå, jeg har forberedt min sak;
Jeg er trygg på at jeg vil bli rettferdiggjort. ¹⁹ Hvem vil argumentere mot meg?
For da ville jeg være stille og omkomme. ²⁰ "Bare to ting gjør ikke mot meg,
Så vil jeg ikke skjule meg for ditt nærvær: ²¹ Trekk din hånd fra meg,
Og la ikke din frykt overvelde meg. ²² Da kall, og jeg vil svare;
Eller la meg tale, så svar meg. ²³ Hvor mange er mine overtredelser og synder?
Avslør for meg mine overtredelser og min synd. ²⁴ Hvorfor skjuler du ditt ansikt
Og betrakter meg som din motstander? ²⁵ Vil du skremme et vindblåst blad?
Eller vil du jage etter tørt agner? ²⁶ For du skriver bitre ting mot meg
Og får meg til å bære konsekvensene av min ungdom. ²⁷ Du begrenser mine føtter i lenker
Og observerer alle mine stier;
Du setter en grense for sålene på mine føtter, ²⁸ Mens jeg svinner hen som noe råttent,
Som et plagg som er møllspist.