2. Mosebok 8
1 Da talte Herren til Moses: «Gå til farao og si til ham: ‘Dette er hva Herren erklærer: La mitt folk dra, så de kan tjene meg. 2 Men hvis du nekter å la dem dra, vil jeg bringe en plage av frosker over hele ditt land. 3 Nilen vil vrimle av frosker, som vil komme opp og gå inn i ditt palass, ditt soverom og din seng, og inn i husene til dine embetsmenn og ditt folk, og inn i dine ovner og baketrau. 4 Froskene vil invadere deg, ditt folk og alle dine embetsmenn.’» 5 Da sa Herren til Moses: «Instruer Aron: ‘Rekk ut din hånd med staven over elvene, bekkene og dammene, og la frosker komme opp over landet Egypt.’» 6 Så rakte Aron ut sin hånd over vannene i Egypt, og frosker kom opp og dekket landet. 7 Men trollmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og brakte frosker opp over landet Egypt. 8 Farao kalte på Moses og Aron og sa: «Be til Herren om å fjerne froskene fra meg og mitt folk, så vil jeg la ditt folk dra for å ofre til Herren.» 9 Moses sa til farao: «Jeg overlater til deg æren av å bestemme når jeg skal be for deg, dine embetsmenn og ditt folk, slik at froskene kan fjernes fra deg og dine hus, og bare bli igjen i Nilen.» 10 Farao svarte: «I morgen.» Moses sa: «Det skal bli som du sier, så du kan vite at det ikke er noen som Herren vår Gud. 11 Froskene vil forlate deg, dine hus, dine embetsmenn og ditt folk; de vil bare bli igjen i Nilen.» 12 Etter at Moses og Aron hadde forlatt farao, ropte Moses til Herren angående froskene han hadde påført farao. 13 Og Herren gjorde som Moses ba om. Froskene døde i husene, gårdsplassene og på markene. 14 De ble samlet i hauger, og landet stinket av dem. 15 Men da farao så at det var lettelse, forherdet han sitt hjerte og lyttet ikke til Moses og Aron, akkurat som Herren hadde sagt. 16 Da sa Herren til Moses: «Si til Aron: ‘Rekk ut din stav og slå støvet på bakken,’ og det vil bli til mygg over hele landet Egypt.» 17 De gjorde dette, og da Aron rakte ut sin hånd med staven og slo støvet på bakken, kom det mygg over mennesker og dyr. Alt støvet i hele landet Egypt ble til mygg. 18 Trollmennene forsøkte å frembringe mygg med sine hemmelige kunster, men de kunne ikke. Det var mygg på mennesker og dyr overalt. 19 Trollmennene sa til farao: «Dette er Guds verk.» Men faraos hjerte var hardt, og han ville ikke lytte, akkurat som Herren hadde sagt. 20 Da sa Herren til Moses: «Stå opp tidlig om morgenen og konfronter farao når han går til elven og si til ham: ‘Dette er hva Herren sier: La mitt folk dra, så de kan tjene meg. 21 Hvis du nekter å la mitt folk dra, vil jeg sende svermer av fluer over deg, dine embetsmenn, ditt folk og inn i dine hus. Husene til egypterne vil være fulle av fluer, og til og med bakken vil være dekket av dem. 22 Men på den dagen vil jeg sette landet Gosen, der mitt folk bor, til side, så det ikke vil være noen svermer av fluer der, så du vil vite at jeg, Herren, er i dette landet. 23 Jeg vil vise en forskjell mellom mitt folk og ditt folk. Dette tegnet vil skje i morgen.’» 24 Og Herren gjorde slik. Tette svermer av fluer kom inn i faraos palass og inn i husene til hans embetsmenn; over hele Egypt ble landet ødelagt av fluene. 25 Da kalte farao på Moses og Aron og sa: «Gå, ofre til deres Gud her i dette landet.» 26 Men Moses sa: «Det ville ikke være riktig. Ofrene vi tilbyr Herren vår Gud ville være avskyelige for egypterne. Hvis vi ofrer det som er avskyelig i deres øyne, vil de ikke steine oss? 27 Vi må ta en tre dagers reise ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, slik han har befalt oss.» 28 Farao sa: «Jeg vil tillate dere å dra og ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere må ikke dra for langt. Nå, vær så snill å be for meg.» 29 Moses svarte: «Så snart jeg forlater deg, vil jeg be til Herren, og i morgen vil fluene forlate farao, hans embetsmenn og hans folk. Bare la farao være sikker på å ikke handle svikefullt igjen ved å ikke la folket dra for å ofre til Herren.» 30 Moses forlot da farao og ba til Herren, 31 og Herren gjorde som Moses ba om. Fluene forlot farao, hans embetsmenn og hans folk; ikke en flue ble igjen. 32 Men farao forherdet sitt hjerte igjen, og han lot ikke folket dra.