2. Mosebok 9
1 Da sa Herren til Moses: «Gå til farao og si til ham: ‘Dette er hva Herren, hebreernes Gud, erklærer: “Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.” 2 Hvis du nekter å la dem gå og fortsetter å holde dem tilbake, 3 se, Herrens hånd vil bringe en alvorlig plage over buskapen din på marken—over hestene, eslene, kamelene, storfeet, sauene og geitene. 4 Men Herren vil gjøre en forskjell mellom Israels buskap og Egypts, slik at ingen dyr som tilhører israelittene vil omkomme.’” 5 Herren satte en bestemt tid og sa: «I morgen vil Herren utføre denne handlingen i landet.» 6 Og dagen etter gjorde Herren det: all egypternes buskap omkom, men ikke et eneste dyr som tilhørte israelittene døde. 7 Farao sendte menn for å undersøke og oppdaget at ikke ett av israelittenes buskap hadde dødd. Likevel forble faraos hjerte hardt, og han slapp ikke folket. 8 Da instruerte Herren Moses og Aron: «Ta håndfuller av sot fra en ovn, og la Moses kaste det opp i luften i faraos nærvær. 9 Det vil bli til fint støv over hele Egypts land, og forårsake byller som bryter ut med sår på mennesker og dyr over hele landet.» 10 Så tok de sot fra en ovn og sto foran farao. Moses kastet det opp i luften, og byller brøt ut med sår på mennesker og dyr. 11 Magikerne klarte ikke å stå foran Moses på grunn av byllene, som rammet dem så vel som alle egypterne. 12 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lyttet ikke til Moses og Aron, akkurat som Herren hadde forutsagt til Moses. 13 Da sa Herren til Moses: «Stå opp tidlig om morgenen og still deg foran farao, og si til ham: ‘Dette er hva Herren, hebreernes Gud, erklærer: “La mitt folk gå, så de kan tjene meg, 14 ellers vil jeg denne gangen sende hele styrken av mine plager mot deg, dine embetsmenn og ditt folk, så du skal vite at det ikke er noen som meg på hele jorden. 15 For nå kunne jeg ha strukket ut min hånd og rammet deg og ditt folk med en plage som ville ha utslettet deg fra jorden. 16 Men jeg har latt deg bli stående for dette formålet: å vise deg min makt og få mitt navn forkynt over hele jorden. 17 Du opphøyer deg fortsatt mot mitt folk ved ikke å la dem gå. 18 Derfor, på denne tiden i morgen, vil jeg sende det verste haglværet som noen gang har falt på Egypt, fra den dagen det ble grunnlagt til nå. 19 Gi nå en befaling om å bringe buskapen din og alt du har på marken til et ly, for haglet vil falle på hver person og hvert dyr som finnes på marken og ikke blir brakt inn, og de vil dø.’” 20 De blant faraos embetsmenn som fryktet Herrens ord, skyndte seg å bringe sine tjenere og sin buskap innendørs. 21 Men de som ignorerte Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli på marken. 22 Da sa Herren til Moses: «Rekk ut hånden din mot himmelen, så hagl vil falle over hele Egypt—på mennesker, dyr og hver plante på markene i Egypt.» 23 Da Moses rakte ut staven sin mot himmelen, sendte Herren torden og hagl, og ild løp ned til jorden. Slik regnet Herren hagl over Egypts land. 24 Det var hagl, og ild blinket kontinuerlig midt i haglet, den verste stormen Egypt hadde vært vitne til siden det ble en nasjon. 25 Over hele Egypt slo haglet alt som var på markene—både mennesker og dyr; det slo ned hver plante og knuste hvert tre. 26 Det eneste stedet det ikke haglet var i landet Gosen, hvor israelittene bodde. 27 Da kalte farao på Moses og Aron. «Jeg har syndet denne gangen,» sa han til dem. «Herren har rett, og jeg og mitt folk har urett. 28 Be til Herren, for det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg vil la dere gå; dere trenger ikke å bli lenger.» 29 Moses svarte: «Så snart jeg forlater byen, vil jeg strekke ut hendene mine til Herren; tordenen vil opphøre og det vil ikke være mer hagl, så du skal vite at jorden tilhører Herren. 30 Men jeg er klar over at du og dine embetsmenn fortsatt ikke holder Herren Gud i ærefrykt.» 31 (Linet og bygget ble ødelagt, siden bygget var i aks og linet i blomst. 32 Men hveten og speltet ble ikke ødelagt, fordi de modnes senere.) 33 Da forlot Moses farao og gikk ut av byen. Han strakte ut hendene sine til Herren; tordenen og haglet opphørte, og regnet strømmet ikke lenger ned på jorden. 34 Da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde stoppet, syndet han igjen: han og hans embetsmenn forherdet sine hjerter. 35 Så faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke israelittene gå, akkurat som Herren hadde talt gjennom Moses.