2. Mosebok 16
1 Hele forsamlingen av israelittene dro fra Elim og reiste til Ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter deres utgang fra Egypt. 2 I ørkenen klaget hele menigheten av israelittene mot Moses og Aron. 3 Israelittene sa til dem: "Om vi bare hadde omkommet for Herrens hånd i Egypt, hvor vi satt ved grytene med kjøtt og spiste brød til vi ble mette! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å sulte i hjel hele denne forsamlingen." 4 Da sa Herren til Moses: "Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut hver dag og samle nok til den dagen. På den måten vil jeg teste dem for å se om de vil følge mine instrukser. 5 På den sjette dagen skal de forberede det de bringer inn, og det vil være dobbelt så mye som de samler de andre dagene." 6 Så talte Moses og Aron til alle israelittene og sa: "Om kvelden skal dere forstå at det var Herren som førte dere ut av Egypt, 7 og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot ham. Hvem er vi, at dere skulle klage mot oss?" 8 Moses sa også: "Dere skal vite at det var Herren når han gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til dere blir mette om morgenen, fordi han har hørt deres klager mot ham. Hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren." 9 Da instruerte Moses Aron: "Si til hele forsamlingen av israelittene: 'Kom frem for Herren, for han har hørt deres klager.'" 10 Mens Aron talte til hele menigheten av israelittene, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen. 11 Herren talte til Moses og sa, 12 "Jeg har hørt israelittenes klager. Tal til dem og si: 'Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.'" 13 Den kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen var det et lag med dugg rundt leiren. 14 Da duggen fordampet, se, på overflaten av ørkenen var det et fint, flak-lignende stoff, så fint som rim på bakken. 15 Da israelittene så det, spurte de hverandre: "Hva er det?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Det er brødet som Herren har gitt dere å spise. 16 Dette er hva Herren har befalt: 'Alle skal samle etter deres behov. Ta en omer for hver person dere har i teltet.'" 17 Israelittene gjorde som de ble instruert; noen samlet mye, noen lite. 18 Da de målte det med omeren, hadde den som hadde samlet mye ikke for mye, og den som hadde samlet lite ikke for lite. Hver person samlet så mye de trengte. 19 Da sa Moses til dem: "Ingen skal beholde noe av det til morgenen." 20 Men de hørte ikke på Moses; noen beholdt en del av det til morgenen, og det ynglet mark i det og stinket. Så Moses ble sint på dem. 21 Hver morgen samlet alle etter deres behov, og når solen ble varm, smeltet det bort. 22 På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye—to omer for hver person—og alle lederne av menigheten kom og rapporterte dette til Moses. 23 Han sa til dem: "Dette er hva Herren har befalt: 'I morgen skal være en sabbatshviledag, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake og kok det dere vil koke. Spar det som er igjen og hold det til morgenen.'" 24 Så sparte de det til morgenen, som Moses hadde instruert, og det stinket ikke, heller ikke var det mark i det. 25 Moses sa: "Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. Dere vil ikke finne noe av det på bakken i dag. 26 I seks dager skal dere samle det, men på den syvende dagen, sabbaten, vil det ikke være noe." 27 Likevel gikk noen av folket ut på den syvende dagen for å samle det, men de fant ingenting. 28 Da sa Herren til Moses: "Hvor lenge vil dere drøye med å holde mine bud og mine instrukser? 29 Se, Herren har gitt dere sabbaten; det er derfor han på den sjette dagen gir dere brød for to dager. Alle skal bli på sin plass på den syvende dagen; ingen skal gå ut." 30 Således holdt folket hviledag på den syvende dagen. 31 Israelittene kalte brødet manna. Det var hvitt som korianderfrø og smakte som kaker laget med honning. 32 Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: 'Ta en omer manna og behold det for fremtidige generasjoner, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.'" 33 Så instruerte Moses Aron: "Ta en krukke og legg en omer manna i den. Sett den så foran Herren for å bli bevart for fremtidige generasjoner." 34 Etter Herrens befaling til Moses, satte Aron det foran Vitnesbyrdet for å bli bevart. 35 Israelittene spiste manna i førti år, inntil de nådde et land som var bebodd; de spiste manna inntil de kom til grensen av Kanaan. 36 (En omer er omtrent en tidel av en efa.)