2. Mosebok 15

¹ Da sang Moses og Israels barn denne sangen for Herren, og sa: “Jeg vil synge for Herren, for Han er høyt opphøyet; hesten og dens rytter har Han kastet i havet. ² Herren er min styrke og min sang; Han er blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise Ham; min fars Gud, og jeg vil opphøye Ham. ³ Herren er mektig i strid; Herren er Hans navn. ⁴ Faraos vogner og hans hær har Han kastet i havet; de beste av Faraos offiserer druknet i Rødehavet. ⁵ De dype vannene omsluttet dem; de sank i dypet som en stein. ⁶ Din høyre hånd, Herre, er majestetisk i kraft; Din høyre hånd, Herre, knuser fienden. ⁷ I Din majestets storhet styrter Du dem som reiser seg mot Deg. Du slipper løs Din brennende vrede; den fortærer dem som halm. ⁸ Ved pustet fra Dine nesebor samlet vannene seg. De brusende vannene sto som en vegg; dypene stivnet i havets hjerte. ⁹ Fienden sa: ‘Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; jeg vil meske meg med dem. Jeg vil trekke mitt sverd, og min hånd skal ødelegge dem.’ ¹⁰ Men med et pust fra Deg, dekket havet dem. De sank som bly i de mektige vannene. ¹¹ Hvem er som Du blant de himmelske vesener, Herre? Hvem er som Du, majestetisk i hellighet, ærefryktinngytende i herlighet, som gjør underverker? ¹² Du strakte ut Din sterke høyre hånd, og jorden slukte dem. ¹³ I Din ufeilbarlige kjærlighet har Du ledet folket Du har forløst. I Din styrke har Du veiledet dem til Din hellige bolig. ¹⁴ Folkene har hørt og skjelver; angst griper innbyggerne i Filistia. ¹⁵ Høvdingene i Edom er forferdet; lederne i Moab, skjelving griper dem; alle innbyggerne i Kanaan smelter bort. ¹⁶ Redsel og frykt faller over dem; ved kraften av Din arm står de stille som en stein, inntil Ditt folk går forbi, Herre, inntil folket Du har kjøpt går forbi. ¹⁷ Du vil føre dem inn og etablere dem på fjellet av Din arv, stedet, Herre, Du laget for Din bolig, helligdommen, Herre, Dine hender har satt opp. ¹⁸ Herren vil regjere for all tid.” ¹⁹ Da Faraos hester, vogner og ryttere gikk inn i havet, førte Herren havets vann tilbake over dem, men israelittene gikk på tørt land gjennom midten av havet. ²⁰ Da tok profetinnen Mirjam, Arons søster, en tamburin i hånden, og alle kvinnene gikk ut etter henne med tamburiner og dans. ²¹ Og Mirjam sang for dem: “Syng for Herren, for Han er høyt opphøyet; hesten og dens rytter har Han kastet i havet.” ²² Så førte Moses Israel fra Rødehavet, og de gikk inn i ørkenen Sur. I tre dager reiste de i ørkenen uten å finne vann. ²³ Da de nådde Mara, kunne de ikke drikke vannet der fordi det var bittert. (Det er derfor stedet kalles Mara.) ²⁴ Så klaget folket til Moses og spurte: “Hva skal vi drikke?” ²⁵ Da ropte Moses til Herren, og Herren viste ham et stykke tre. Han kastet det i vannet, og vannet ble søtt. Der laget Herren en lov og en forskrift for dem, og der testet Han dem. ²⁶ Han sa, “Hvis du lytter nøye til stemmen til Herren din Gud og gjør det som er rett i Hans øyne, hvis du følger Hans bud og holder alle Hans forskrifter, vil jeg ikke bringe over deg noen av de sykdommene jeg brakte over egypterne, for jeg er Herren, som helbreder deg.” ²⁷ Så kom de til Elim, hvor det var tolv kilder og sytti palmetrær, og de slo leir der ved vannene.