1. Mosebok 45
1 Da kunne Josef ikke lenger beherske seg for alle dem som sto omkring ham, og han ropte: «La alle gå ut fra meg!» Så var det ingen hos Josef da han ga seg til kjenne for brødrene sine. 2 Han gråt så høyt at egypterne hørte det, og nyheten nådde faraos hus. 3 Josef sa til brødrene sine: «Jeg er Josef! Lever min far ennå?» Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de var skrekkslagne i hans nærvær. 4 Da sa Josef til brødrene sine: «Kom nærmere til meg, jeg ber dere.» Da de hadde kommet nærmere, sa han: «Jeg er deres bror Josef, som dere solgte til Egypt. 5 Nå må dere ikke være bedrøvet eller sinte på dere selv for at dere solgte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å bevare liv. 6 For hungersnøden har vært i landet i to år, og det er ennå fem år uten pløying eller innhøsting. 7 Gud sendte meg foran dere for å sikre en rest på jorden og for å redde deres liv ved en stor frelse. 8 Så det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har gjort meg til en far for farao, herre over hele hans hus og hersker over hele Egypt. 9 Skynd dere tilbake til min far og si til ham: ‘Dette sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg; nøl ikke. 10 Du skal bo i landet Gosen og være nær meg—du, dine barn og barnebarn, dine flokker og hjorder, og alt du har. 11 Jeg vil sørge for deg der, for det er ennå fem år med hungersnød igjen, så du og ditt hus og alt du har ikke skal bli fattige.’ 12 Se, deres øyne og min bror Benjamins øyne ser at det er jeg som taler til dere. 13 Fortell min far om all min ære i Egypt og om alt dere har sett. Og bring min far hit ned raskt.» 14 Så omfavnet han sin bror Benjamin og gråt, og Benjamin gråt på hans skulder. 15 Han kysset alle brødrene sine og gråt over dem. Etterpå snakket brødrene hans med ham. 16 Da nyheten nådde faraos hus om at Josefs brødre var kommet, gledet det farao og hans tjenere. 17 Farao instruerte Josef: «Si til brødrene dine: ‘Dette skal dere gjøre: Last dyrene deres og dra tilbake til Kanaans land, 18 og bring deres far og deres husstander tilbake til meg. Jeg vil gi dere det beste av landet Egypt, og dere skal nyte landets fedme.’ 19 Dere er også instruert: ‘Gjør dette: Ta noen vogner fra Egypt til deres små barn og deres koner, og bring deres far og kom. 20 Ikke bekymre dere for deres eiendeler, for det beste av hele landet Egypt er deres.’» 21 Israels sønner gjorde slik. Josef ga dem vogner, som farao hadde befalt, og forsynte dem også med proviant til reisen. 22 Han ga hver av dem skiftende klær, men til Benjamin ga han tre hundre stykker sølv og fem skiftende klær. 23 Til sin far sendte han følgende: ti esler lastet med de beste tingene fra Egypt, og ti eselhopper lastet med korn, brød og proviant til reisen. 24 Han sendte brødrene sine av sted, og da de dro, sa han til dem: «Ikke krangle på veien!» 25 De dro opp fra Egypt og kom til sin far Jakob i Kanaans land. 26 De fortalte ham: «Josef lever ennå, og han er hersker over hele Egypt.» Jakob ble lamslått, for han trodde dem ikke. 27 Men da de fortalte ham alle de ordene Josef hadde talt til dem, og da han så vognene Josef hadde sendt for å bære ham, ble deres far Jakobs ånd gjenopplivet. 28 Da erklærte Israel: «Dette er nok; min sønn Josef lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.»