1. Kongebok 20
1 Nå samlet Ben-Hadad, kongen av Aram, hele sin hær. Trettito konger var med ham, sammen med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og angrep det. 2 Han sendte budbringere inn i byen til Ahab, Israels konge, og sa, 3 "Dette sier Ben-Hadad: 'Ditt sølv og gull er mitt. De beste av dine koner og barn tilhører også meg.'" 4 Israels konge svarte: "Som du sier, min herre kongen. Jeg og alt jeg har er ditt." 5 Så kom budbringerne tilbake og sa: "Dette sier Ben-Hadad: Jeg sendte ord til deg om å gi meg ditt sølv og gull, dine koner og dine barn. 6 Men nå vil jeg sende mine tjenere til deg i morgen på denne tiden, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjenestemenns hus. Alt som er verdifullt i dine øyne, skal de ta og bære bort." 7 Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: "Vær så snill å legge merke til hvordan denne mannen søker trøbbel. Han sendte etter mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke." 8 Alle de eldste og folket sa til ham: "Ikke hør på ham eller gi etter." 9 Så sa han til Ben-Hadads budbringere: "Fortell min herre kongen: Jeg vil gi alt det du først krevde av din tjener, men dette andre kravet kan jeg ikke møte." Så dro budbringerne og rapporterte tilbake. 10 Da sendte Ben-Hadad ord igjen og sa: "Måtte gudene straffe meg hardt hvis det er nok støv igjen i Samaria til å gi en håndfull til hver av de mennene som følger meg!" 11 Men Israels konge svarte: "Si til ham: La ikke den som tar på seg rustningen rose seg som den som tar den av." 12 Da Ben-Hadad hørte dette svaret, drakk han og de andre kongene i teltene sine. Han beordret sine menn: "Gjør klar til angrep!" Så gjorde de seg klare til å angripe byen. 13 Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: "Dette sier Herren: Har du sett denne store hæren? Jeg vil overgi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren." 14 Ahab spurte: "Ved hvem?" Og han sa: "Dette sier Herren: Ved de unge offiserene til distriktsguvernørene." Da spurte Ahab: "Hvem skal begynne slaget?" Og han svarte: "Du skal." 15 Så samlet Ahab de unge offiserene til distriktsguvernørene, 232 i alt. Deretter samlet han resten av hæren — alle israelittene — som talte syv tusen. 16 De marsjerte ut ved middagstid, mens Ben-Hadad og de trettito kongene med ham var i teltene sine og drakk seg fulle. 17 De unge offiserene til distriktsguvernørene gikk ut først. Ben-Hadad sendte speidere, som rapporterte: "Menn kommer fra Samaria." 18 Han sa: "Hvis de har kommet for fred, ta dem levende; og hvis de har kommet for krig, ta dem levende." 19 Så de unge offiserene til distriktsguvernørene rykket frem fra byen, med hæren bak dem. 20 Hver slo ned sin motstander, og arameerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Ben-Hadad, kongen av Aram, flyktet til hest med noen av sine ryttere. 21 Da dro Israels konge ut og slo ned hestene og vognene, og påførte arameerne et stort nederlag. 22 Da kom profeten til Israels konge og sa, "Gå og styrk deg selv. Tenk nøye over hva du må gjøre, for om våren vil kongen av Aram komme tilbake mot deg." 23 I mellomtiden sa kongens av Aram tjenestemenn til ham, "Deres guder er guder av høydene. Det er derfor de var sterkere enn oss. Men hvis vi kjemper mot dem på slettene, vil vi sikkert være sterkere enn de. 24 Gjør dette: fjern alle kongene fra deres kommandoer og erstatt dem med kommandører. 25 Reis også en hær som den du mistet — hest for hest og vogn for vogn — så vi kan kjempe mot dem på slettene. Da vil vi sikkert beseire dem." Han var enig og gjorde som de rådet. 26 Da våren kom, samlet Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å engasjere Israel i kamp. 27 Israelittene ble også samlet og gitt forsyninger, og de dro ut for å møte dem. Israels folk slo leir foran dem som to små flokker med geiter, mens arameerne fylte landskapet. 28 Da kom en Guds mann og sa til Israels konge, "Dette sier Herren: Fordi arameerne har sagt, 'Herren er en gud av høydene, men ikke en gud av dalene,' vil jeg overgi denne store hæren i dine hender, og du skal vite at jeg er Herren." 29 De slo leir mot hverandre i syv dager. På den syvende dagen engasjerte de seg i kamp, og israelittene slo ned 100 000 fotsoldater av arameerne på en enkelt dag. 30 Resten flyktet inn i byen Afek, hvor muren kollapset over 27 000 av dem. Ben-Hadad flyktet og gjemte seg i et indre rom i byen. 31 Hans tjenestemenn sa til ham, "Se, vi har hørt at Israels konger er barmhjertige. La oss kle oss i sekkestrie med tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv." 32 Så kledde de seg i sekkestrie og tau, og gikk til Israels konge og sa, "Din tjener Ben-Hadad sier: Vær så snill, la meg leve." Ahab svarte, "Er han fortsatt i live? Han er min bror." 33 Mennene tok det som et godt tegn og svarte raskt, "Ja, Ben-Hadad er din bror." Ahab sa, "Gå og hent ham." Så kom Ben-Hadad ut, og Ahab lot ham komme opp i vognen. 34 Ben-Hadad sa, "Jeg vil gi tilbake byene min far tok fra din far. Du kan sette opp markedsområder for deg selv i Damaskus, som min far gjorde i Samaria." Ahab sa, "På grunnlag av denne avtalen vil jeg la deg gå." Så inngikk han en traktat med ham og lot ham gå. 35 Nå sa en viss mann fra profetenes sønner til sin nabo ved Herrens ord, "Slå meg, vær så snill." Men mannen nektet å slå ham. 36 Så sa profeten til ham, "Fordi du ikke har adlydt Herrens røst, så snart du forlater meg, vil en løve drepe deg." Og så snart han forlot, fant en løve ham og drepte ham. 37 Deretter nærmet han seg en annen mann og ba, "Slå meg, vær så snill." Mannen slo ham og såret ham. 38 Så gikk profeten og ventet på kongen ved veien, forkledd med et bandasje over øynene. 39 Da kongen passerte, ropte han til ham, "Din tjener gikk inn i midten av slaget, og noen vendte seg bort og brakte en mann til meg og sa, 'Vokt denne mannen; hvis han mangler, vil det være ditt liv for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.' 40 Men mens din tjener var opptatt her og der, forsvant mannen." Og Israels konge sa til ham, "Det er din dom. Du har bestemt det selv." 41 Da fjernet profeten raskt bandasjen fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene. 42 Og han sa til kongen, "Dette sier Herren: Fordi du har latt gå fra din hånd den mannen jeg hadde viet til ødeleggelse, skal ditt liv være for hans liv, og ditt folk for hans folk." 43 Så dro Israels konge tilbake til sitt hus, mutt og sint, og kom til Samaria.