1. Kongebok 19
1 Ahab fortalte Jezabel alt det Elia hadde gjort, inkludert hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet. 2 Da sendte Jezabel en budbringer til Elia og sa, "Slik må gudene gjøre med meg og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør ditt liv som livet til en av dem." 3 Elia, fylt av frykt, sto opp og flyktet for sitt liv, og kom til Beersheba, som tilhører Juda, hvor han etterlot sin tjener. 4 Men han selv gikk en dagsreise inn i ørkenen, og kom og satte seg under en gyvelbusk; og han ba om å få dø, og sa, "Det er nok! Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre." 5 Så la han seg ned og sovnet under gyvelbusken; men se, en engel rørte ved ham, og han sa til ham, "Stå opp, spis!" 6 Så så han opp, og se, der ved hans hode var et brød bakt på varme steiner, og en krukke med vann. Så han spiste og drakk, og la seg ned igjen. 7 Men Herrens engel kom tilbake en annen gang, rørte ved ham, og sa, "Stå opp, spis, for reisen er for mye for deg." 8 Så sto han opp, spiste og drakk, og reiste i styrken av den maten i førti dager og førti netter til Horeb, Guds fjell. 9 Så kom han til en hule og tilbrakte natten der; og se, Herrens ord kom til ham, og Han sa til ham, "Hva gjør du her, Elia?" 10 Han sa, "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Og jeg alene er igjen; og de har søkt å ta mitt liv." 11 Så sa Han, "Gå ut og stå på fjellet foran Herren." Og se, Herren gikk forbi! Og en stor og kraftig vind rev fjellene i stykker og brøt klippene i biter foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Og etter vinden, et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet. 12 Og etter jordskjelvet, en ild; men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden, lyden av en stille hvisken. 13 Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa, "Hva gjør du her, Elia?" 14 Da sa han, "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Og jeg alene er igjen; og de har søkt å ta mitt liv." 15 Herren instruerte ham, "Gå, vend tilbake den veien du kom til ørkenen i Damaskus, og når du kommer dit, skal du salve Hazael til konge over Aram; 16 og Jehu, Nimsjis sønn, skal du salve til konge over Israel; og Elisja, Sjafats sønn fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted. 17 Og det skal være slik at den som slipper unna Hazaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisja drepe. 18 Likevel vil jeg bevare sju tusen i Israel, alle knær som ikke har bøyd seg for Baal og hver munn som ikke har kysset ham." 19 Så dro han derfra og fant Elisja, Sjafats sønn, mens han pløyde med tolv par okser foran seg, og han var med det tolvte. Og Elia gikk forbi ham og kastet kappen sin på ham. 20 Da forlot han oksene og løp etter Elia, og sa, "Vær så snill, la meg kysse min far og min mor, så vil jeg følge deg." Og Elia svarte, "Gå tilbake, for hva har jeg gjort med deg?" 21 Så vendte han tilbake fra å følge ham, og tok paret med okser og ofret dem, og kokte kjøttet deres med redskapene til oksene, og ga det til folket, og de spiste. Så sto han opp og fulgte Elia, og tjente ham.