Synd

⁷ Natan sa da til David, "Du er mannen! Dette er hva Herren, Israels Gud, sier: 'Det er jeg som salvet deg til konge over Israel, og det er jeg som reddet deg fra Sauls hånd.

⁸ Jeg betrodde deg også din herres hus og hans hustruer, og jeg ga deg Israels og Judas hus; og hvis det hadde vært utilstrekkelig, ville jeg ha gitt deg mange flere velsignelser som disse!

⁹ Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre ondt i hans øyne? Du har slått og drept Uria hetitten med sverdet, du har tatt hans hustru som din hustru, og du har drept ham med ammonittenes sverd.

Sannelig, det er ingen på jorden som er fullkomment rettferdig, ingen som alltid gjør det som er rett og aldri synder.

Hvis du gjør det som er rett, vil du ikke bli akseptert? Men hvis du ikke gjør det som er rett, ligger synden på lur ved døren; den ønsker å ha deg, men du må herske over den."

⁵ Du møter dem som gleder seg i å gjøre rettferdighet, som husker deg på dine veier. Se, du var vred, for vi syndet; vi fortsatte i våre synder i lang tid. Hvordan skal vi da bli frelst?

⁶ For vi er alle blitt som en som er uren, og alle våre rettferdige gjerninger er som et skittent plagg; vi visner alle som et blad, og våre misgjerninger, som vinden, fører oss bort.

⁷ Det er ingen som påkaller ditt navn eller vekker seg selv til å gripe fatt i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og har overgitt oss til makten av våre misgjerninger.

Den som skjuler sine synder vil ikke ha fremgang, men den som bekjenner og vender seg fra dem finner nåde.

Da sa David til Gud:
"Jeg har syndet stort ved å gjøre dette.
Men nå, vær så snill å tilgi din tjeners skyld,
for jeg har handlet meget uklokt."

⁴⁶ Når de synder mot Deg (for det er ingen som ikke synder), og Du er vred på dem og overgir dem til fienden, slik at de blir bortført til fiendens land, langt borte eller nær;

⁴⁷ hvis de tar det til hjertet i landet der de har blitt bortført, og omvender seg og ber til Deg i sine fangevokteres land, og sier, 'Vi har syndet og gjort urett, vi har handlet ugudelig';

⁴⁸ hvis de vender tilbake til Deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i fiendens land som har bortført dem, og ber til Deg mot sitt land som Du har gitt til deres fedre, byen som Du har valgt, og huset som jeg har bygget for Ditt navn,

³⁶ Når de synder mot Deg (for det er ingen person som ikke synder) og Du er vred på dem og overgir dem til en fiende, slik at de tar dem bort som fanger til et land langt borte eller nær,

³⁷ hvis de tar det til hjertet i landet der de blir tatt til fange, og omvender seg og ber til Deg i fangenskapens land, og sier, 'Vi har syndet, vi har gjort urett og handlet ondt';

³⁸ hvis de vender tilbake til Deg av hele sitt hjerte og med hele sin sjel i fangenskapens land, hvor de har blitt tatt til fange, og ber mot sitt land som Du har gitt til deres fedre, og byen som Du har valgt, og mot huset som jeg har bygget for Ditt navn,

² En kveld sto David opp fra sin seng og spaserte på taket av kongens hus. Derfra så han en kvinne som badet, og hun var meget vakker.

³ David sendte tjenere for å spørre om kvinnen. Og noen sa, "Er ikke dette Batseba, datteren til Eliam, kona til Uria hetitten?"

⁴ Da sendte David bud og hentet henne, og da hun kom til ham, lå han med henne — nå hadde hun renset seg fra sin urenhet — så vendte hun tilbake til sitt hus.

¹² Sannelig, du gjorde det i hemmelighet, men jeg vil gjøre dette foran hele Israel, og i det åpne.'

¹³ Da sa David til Natan, "Jeg har syndet mot Herren." Og Natan sa til David, "Herren har også tilgitt din synd; du skal ikke dø.

⁴ Jeg ba til Herren min Gud og bekjente: “Å Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder sin pakt av kjærlighet med dem som elsker Ham og holder Hans bud,

⁵ vi har syndet og gjort urett. Vi har handlet ondt og gjort opprør, vendt oss bort fra Dine bud og forskrifter.

⁶ Vi har ikke lyttet til Dine tjenere profetene, som talte i Ditt navn til våre konger, våre ledere, våre forfedre, og hele folket i landet.

⁷ “Rettferdighet tilhører Deg, Herre, men til oss tilhører åpen skam, slik det er i dag—til folket i Juda, innbyggerne i Jerusalem, og hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle landene hvor Du har drevet dem, på grunn av deres troløshet mot Deg.

⁸ Åpen skam tilhører oss, Herre, våre konger, våre ledere, og våre forfedre, fordi vi har syndet mot Deg.

⁹ Barmhjertighet og tilgivelse er hos Herren vår Gud, for vi har gjort opprør mot Ham;

¹⁰ og vi har ikke adlydt stemmen til Herren vår Gud, for å vandre i Hans lære satt foran oss gjennom Hans tjenere profetene.

Han tok imot gullet fra deres hender og formet det med et verktøy til en støpt metallkalv. Så sa de: «Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.»

² Men deres misgjerninger har skilt mellom dere og deres Gud; deres synder har skjult hans ansikt for dere, så han ikke hører.

³ For deres hender er tilsølt med blod, og deres fingre med misgjerning. Deres lepper har talt løgn, og deres tunge mumler ondskap.

¹² For våre overtredelser er mange for ditt ansikt, og våre synder vitner mot oss. Våre misgjerninger er med oss, og vi erkjenner våre misgjerninger:

¹³ Opprør og fornektelse av Herren, å vende seg bort fra vår Gud, å tale undertrykkelse og opprør, å unnfange og uttale løgnaktige ord fra hjertet.

¹⁶ Men som det står, skryter dere i deres arrogante planer. All slik skryt er ondt.

¹⁷ Derfor, hvis noen vet hva godt de burde gjøre og ikke gjør det, er det synd for dem.

Bare erkjenn din skyld—at du har gjort opprør mot Herren din Gud, spredt dine gunster til fremmede guder under hvert frodig tre, og ikke har adlydt min røst,’ erklærer Herren.

Vi bekjenner vår misgjerning, Herre, og våre forfedres skyld; vi har virkelig syndet mot deg.

¹⁹ Da talte Josva til Akan: “Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og ære ham. Fortell meg hva du har gjort; skjul det ikke for meg.”

²⁰ Akan svarte: “Ja, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud. Dette er hva jeg gjorde:

²¹ Da jeg så blant byttet en vakker kappe fra Sinear, to hundre sekel sølv og en gullbarre som veide femti sekel, begjærte jeg dem og tok dem. De er skjult i jorden inne i teltet mitt, med sølvet under.”

Han vil igjen vise medfølelse med oss;
Han vil overvinne våre urettferdigheter.
Ja, Du vil kaste alle deres synder
I havets dyp.

Men hvis dere ikke gjør dette, vil dere ha syndet mot Herren, og vær sikker på at deres synd vil finne dere.

¹⁴ Om morgenen ga David et brev til Joab som han sendte med Uria.

¹⁵ Han hadde skrevet i brevet og sa, "Sett Uria på frontlinjen av det heftigste slaget, og trekk dere tilbake fra ham, så han kan bli slått og dø."

¹⁶ Så det var mens Joab holdt vakt over byen, han plasserte Uria på det stedet hvor han visste det var tapre menn.

¹⁷ Mennene fra byen gikk ut og kjempet mot Joab, og noen av folket blant Davids tjenere falt; Uria hetitten døde også.

⁶ Da kvinnen så at treet var godt å spise av og en lyst for øyet, og at det var et tre som var ønskelig for å gi visdom, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også noe til mannen sin, som var med henne, og han spiste.

⁷ Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne; så de sydde sammen fikenblader og laget seg belter.

⁸ Da hørte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsbrisen, og mannen og hans kone gjemte seg for Herrens Guds nærvær blant trærne i hagen.

Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at hver tanke i deres hjerter bare var ond hele tiden.

²² Mens de koste seg, omringet noen onde menn i byen huset. De banket på døren og ropte til den gamle mannen: "Bring ut mannen som kom til ditt hus så vi kan ha omgang med ham."

²³ Huseieren gikk ut og sa: "Nei, mine brødre, ikke gjør en slik ond handling. Siden denne mannen er min gjest, gjør ikke denne skammelige handlingen.

²⁴ Se, her er min jomfrudatter og hans medhustru. Jeg vil bringe dem ut til dere nå. Gjør med dem som dere vil, men gjør ikke denne skammelige handlingen mot denne mannen."

²⁵ Men mennene ville ikke høre på ham. Så mannen tok sin medhustru og sendte henne ut til dem. De voldtok henne og misbrukte henne hele natten, og ved daggry lot de henne gå.

¹³ Så kom to verdiløse menn inn og satte seg overfor ham, og vitnet foran folket og sa: "Nabot har forbannet Gud og kongen." Så tok de ham utenfor byen og steinet ham til døde.

¹⁴ Etterpå informerte de Jesabel: "Nabot er blitt steinet og er død."

¹⁵ Så snart Jesabel hørte at Nabot var blitt steinet og var død, sa hun til Akab, "Stå opp og ta vingården til Nabot fra Jisreel i eie, som han nektet å selge deg. Han er ikke lenger i live, men død."

¹⁶ Da Akab hørte at Nabot var død, reiste han seg og gikk ned for å ta vingården i eie.

¹⁴ Men han ville ikke høre på henne; siden han var sterkere enn henne, overmannet han henne og lå med henne.

¹⁵ Da hatet Amnon henne med et veldig stort hat; for hatet som han hatet henne med var større enn kjærligheten som han hadde elsket henne med. Så Amnon sa til henne: "Reis deg, gå bort!"

⁵ Da Aron så dette, bygde han et alter foran den og proklamerte: «I morgen skal det være en fest for Herren.»

⁶ Så sto folket opp tidlig neste dag, ofret brennoffer og bar frem fredsoffer. Deretter satte de seg ned for å spise og drikke og reiste seg for å drive med festligheter.

⁷ Da sa Herren til Moses: «Gå ned med en gang, for ditt folk, som du førte opp fra landet Egypt, har blitt korrupte.

⁸ De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem. De har laget seg en støpt metallkalv, har bøyd seg for den og ofret til den, og sagt: ‘Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.’»

Da Sikem, sønn av Hamor hevitten, landets fyrste, så henne, tok han henne og lå med henne og krenket henne.

²⁵ Tre dager senere, mens de fortsatt hadde vondt, tok to av Jakobs sønner, Simeon og Levi, Dinahs brødre, sine sverd og angrep den intetanende byen og drepte alle mennene.

²⁶ De drepte Hamor og hans sønn Sikem med sverdet og tok Dinah fra Sikems hus og dro bort.

²⁷ Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi deres søster var blitt krenket.

²⁸ De tok deres flokker og hjorder og esler og alt annet de hadde i byen og på markene.

²⁹ De tok med seg all deres rikdom og alle deres små barn og deres koner, og tok som bytte alt som var i husene.

³⁰ Da sa Jakob til Simeon og Levi: "Dere har brakt trøbbel over meg ved å gjøre meg avskyelig for landets innbyggere, kanaaneerne og perisittene. Vi er få i antall, og hvis de slår seg sammen mot meg og angriper meg, vil jeg og min husstand bli ødelagt."

¹⁸ Da de så ham på avstand, før han nådde dem, la de planer om å drepe ham.

¹⁹ De sa til hverandre: "Her kommer denne drømmeren!

²⁰ Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av disse brønnene; vi kan si at et villdyr har fortært ham. Så skal vi se hva som blir av drømmene hans."

⁵ Da sa jeg: "Ve meg, for jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre."

⁶ Da fløy en av serafene bort til meg med en glødende kull, som han hadde tatt med en tang fra alteret.

⁷ Han berørte min munn med den og sa: "Se, denne har berørt dine lepper; din skyld er tatt bort og din synd er sonet."

¹¹ Israel har syndet; de har brutt min pakt, som jeg befalte dem. De har tatt noen av de tingene som var viet til ødeleggelse; de har stjålet, løyet og lagt dem blant sine egne eiendeler.

¹² Det er derfor israelittene ikke kan stå imot sine fiender; de vender ryggen og flykter fordi de har blitt skyldige til ødeleggelse. Jeg vil ikke være med dere lenger med mindre dere fjerner fra dere det som er viet til ødeleggelse.

Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: «Gå bort fra meg, Herre; jeg er en syndig mann!»

²⁹ Han plasserte den ene i Betel, og den andre plasserte han i Dan.

³⁰ Denne handlingen førte til synd, for folket gikk for å tilbe foran den så langt som til Dan.

³¹ Og han bygde helligdommer på høye steder, og utnevnte prester fra blant hele folket som ikke var av Levis sønner.

³² Jeroboam innstiftet en fest i den åttende måneden på den femtende dagen i måneden, som festen som er i Juda, og han gikk opp til alteret; slik gjorde han i Betel, ofret til kalvene som han hadde laget. Og han stasjonerte i Betel prestene for de høye stedene som han hadde laget.

³³ Så gikk han opp til alteret som han hadde laget i Betel på den femtende dagen i den åttende måneden, i måneden som han hadde funnet på i sitt eget hjerte; og han innstiftet en fest for Israels sønner, og gikk opp til alteret for å brenne røkelse.

⁸ Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte dem til de eldste og fornemme som bodde i Nabots by.

⁹ I de brevene skrev hun: "Utrop en faste og sett Nabot på en fremtredende plass blant folket.

¹⁰ Men sett to kjeltringer overfor ham og la dem vitne at han har forbannet både Gud og kongen. Ta ham så ut og stein ham til døde."

Så synden til de unge mennene var meget stor for Herren, fordi de behandlet Herrens offer med forakt.

¹⁶ Men kongen erklærte: "Ahimelek, du og hele din fars hus skal sannelig dø!"

¹⁷ Og kongen sa til vaktene som var hos ham: "Vend dere om og drep Herrens prester, fordi deres hånd også er med David, og fordi de visste at han flyktet og ikke informerte meg." Men kongens tjenere var ikke villige til å rekke ut sine hender for å angripe Herrens prester.

¹⁸ Da sa kongen til Doeg: "Du vend deg om og angripe prestene!" Så Doeg, edomitten, vendte seg om og angrep prestene, og han drepte den dagen åttifem menn som bar lin-efo.

¹⁹ Han slo også Nob, prestenes by, med sverdets egg, både menn og kvinner, barn og spedbarn; også okser, esler og sauer slo han med sverdets egg.

Han lot også sine sønner gå gjennom ilden i Ben-Hinnoms dal; og han drev med trolldom, brukte spådom, drev med hekseri, og hadde omgang med medier og åndemanere. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne, og vakte Hans vrede.

Dessuten utøste Manasse svært mye uskyldig blod inntil han hadde fylt Jerusalem fra den ene enden til den andre, foruten sin synd som han fikk Juda til å begå, ved å gjøre ondt i Herrens øyne.

Da hun brakte dem til ham for å spise, grep han henne og sa til henne: "Kom, ligg med meg, min søster."