Jesaja 40

¹ "Trøst, trøst mitt folk," sier deres Gud. ² Tal vennlig til Jerusalem og forkynn for henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er fjernet, at hun har mottatt fra Herrens hånd dobbelt for alle sine synder. ³ En røst roper i ødemarken: "Forbered Herrens vei; gjør i ørkenen en rett vei for vår Gud. ⁴ Hver dal skal løftes opp, og hvert fjell og hver haug skal gjøres lav; det ujevne landet skal bli jevnt, og det ruglete terrenget en slette. ⁵ Da skal Herrens majestet bli avdekket, og alle mennesker skal se det sammen. For Herrens munn har talt." ⁶ En røst sier, "Rop ut." Og jeg sa, "Hva skal jeg rope?" Alt kjød er som gress, og all dets skjønnhet er som markens blomster. ⁷ Gresset visner og blomstene falmer, fordi Herrens ånde blåser på dem. Sannelig, folket er gress. ⁸ Gresset visner og blomstene falmer, men vår Guds ord varer evig. ⁹ Du som bringer gode nyheter til Sion, gå opp på et høyt fjell. Du som bringer gode nyheter til Jerusalem, løft opp din røst med et rop, løft den opp, vær ikke redd; si til Judas byer, "Her er deres Gud!" ¹⁰ Se, den suverene Herren kommer med makt, og Hans arm hersker for Ham. Se, Hans belønning er med Ham, og Hans gjengjeldelse følger Ham. ¹¹ Han tar seg av sin flokk som en hyrde: Han samler lammene i sine armer og bærer dem nær sitt hjerte; Han leder forsiktig dem som har unge. ¹² Hvem har målt vannene i sin hule hånd, eller med sin hånds spenn satt himlene på plass? Hvem har samlet jordens støv i et mål, eller veid fjellene på vektskålen og haugene på en vekt? ¹³ Hvem kan forstå Herrens Ånd, eller tjene som Herrens rådgiver? ¹⁴ Hvem rådførte Han seg med for å bli opplyst, og hvem lærte Ham den rette veien? Hvem var det som lærte Ham kunnskap, eller viste Ham forståelsens vei? ¹⁵ Sannelig, nasjonene er som en dråpe i en bøtte; de regnes som støv på vektskålen; Han løfter opp øyene som fint støv. ¹⁶ Selv Libanon er ikke nok for alterbranner, og heller ikke dets dyr nok for brennoffer. ¹⁷ For Ham er alle nasjonene som ingenting; de regnes av Ham som mindre enn ingenting og meningsløse. ¹⁸ Hvem vil dere da sammenligne Gud med? Hvilken likhet vil dere ligne Ham med? ¹⁹ Når det gjelder et idol, støper en håndverker det, og en gullsmed overtrekker det med gull og lager sølvkjeder for det. ²⁰ En person for fattig til et slikt offer velger tre som ikke vil råtne; de ser etter en dyktig håndverker til å sette opp et idol som ikke vil vakle. ²¹ Vet dere ikke? Har dere ikke hørt? Har det ikke blitt fortalt dere fra begynnelsen? Har dere ikke forstått siden jordens grunnvoller ble lagt? ²² Han sitter på tronen over jordens sirkel, og dens innbyggere er som gresshopper. Han strekker ut himlene som et baldakin og brer dem ut som et telt å bo i. ²³ Han gjør fyrster ubetydelige og reduserer verdens herskere til ingenting. ²⁴ Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har de slått rot i bakken, før Han blåser på dem og de visner, og en virvelvind feier dem bort som agner. ²⁵ "Hvem kan dere sammenligne Meg med? Eller hvem er Min like?" sier Den Hellige. ²⁶ Løft opp øynene og se til himlene: Hvem skapte alt dette? Det er Han som fører ut stjernehæren én etter én og kaller hver av dem ved navn. På grunn av Hans store makt og veldige styrke mangler ikke én av dem. ²⁷ Hvorfor klager du, Jakob? Hvorfor sier du, Israel, "Min vei er skjult for Herren; min sak er oversett av min Gud"? ²⁸ Vet dere ikke? Har dere ikke hørt? Herren er den evige Gud, Skaperen av jordens ender. Han blir ikke trett eller sliten, og Hans forståelse er utenfor menneskelig rekkevidde. ²⁹ Han gir styrke til den trette og øker kraften til den svake. ³⁰ Selv unge blir trette og slitne, og kraftige unge menn snubler og faller; ³¹ men de som venter på Herren skal fornye sin styrke. De skal sveve på vinger som ørner; de skal løpe og ikke bli trette, de skal gå og ikke bli utmattet.